Ja, nå er det virkelig lenge siden. På tide med en aldri så liten oppdatering!
Jeg har vært på flere kurshelger hos Turid Rugaas. Swix har vært hjemme og slappet av med PK de siste gangene. Det blir jo ganske mange timer i bilen, så han har det definitivt best hjemme. Sist helg snakket vi mye om valper og unghunder, aktivitetsnivå og søvn. Etter en slik helg sitter jeg igjen med så utrolig mye ny og nyttig kunnskap - og er helt utmattet. Det var nok også litt derfor jeg fort og brutalt ble sengeliggende med influensa. Hvis man ser bort i fra det at jeg var sjuk, var det ganske koselig. Jeg og Swix delte sofa i en uke. Nå hadde jeg jo også muligheten til å virkelig studere hans søvnmønster:) Hunder trenger normalt mellom 12 og 18 timer med søvn i døgnet. 20% av dette er REM søvn; altså den søvnen hvor hunden ligger rett ut og ikke har muskelkontroll. Det er gjerne da de drømmer og man kan se rykninger og små "sovelyder". Hunder liker også å ligge inntil noen, noe jeg la veldig merke til :) mens jeg lå der i sofaen time etter time. Swix hadde veldig mye REM søvn på dagen, og jeg undres om han sover like godt når jeg vanligvis er på jobb? Jeg kan vel egentlig ikke tro han har like god kvalitetssøvn da, men er litt mer "på vent". Når jeg så hvor mye han faktisk sover (jeg visste jo han trengte mye søvn, men tenkte vel det var inkludert hvile), så burde jeg nok legge mer vekt å søvn også etter jobb. Han sover jo rundt 18 timer i døgnet, så han trenger jo godt med søvn også etter jobbtid. Spesielt hvis søvnen ikke er så god som den kunne vært på dagtid. Noe å tenke på.... Uansett, selv om det er kjipt å være syk - Swix hadde nok veldig godt av disse "ekstremhviledagene". Han har sovet og slappet av så godt, og virkelig kommet seg tilbake der han skal være etter noen litt slitsomme helger (vi har vært i Elverum og litt sånn).
Ellers har pelsen hans vokst mye nå, og været er jo ikke akkurat like kaldt lenger. Så snart nesa mi slutter å renne, blir det nok full klipp. Blir nok godt for han, tenker jeg:)
Om litt over en uke skal vi til dyretolk! Jeg hadde aldri trodd jeg skulle ta med meg Swix på noe sånt, men nå har jeg altså bestilt time hos Sissel Grana. Kanksje vi endelig skal få greie på hva som rører seg oppe i hodet på det lille sjarmtrollet;)
Oppdatering følger....
20. februar 2012
18. september 2011
Kunsten å slappe av
I dag er det virkelig rufsete høstvær ute. Det blir nok mye sofa, te og bok i dag:) Det har vært noen hektiske dager, så jeg har ikke hatt tid til å føle på bloggelysten. Sliter litt i dag med å hente den frem igjen også....Nå har vi derimot fått slappet av i vårt eget tempo i helgen, så stressnivået til både hund og eier har kommet tilbake til det normale. Vi har hatt (og har forsåvidt fortsatt) malere som sirkler rundt huset i en stor lift på dagtid. Vi har hatt snekkere som har satt inn takvinduer, laget lufting og isolert oppe på loftet vårt. Det har med andre ord vært ganske høyt lydnivå i leiligheten frem til sjutiden på kvelden hver dag. PK har organisert alt dette her, hentet materialer og snekret en del selv også. Det har vært mye folk ut og inn, opp og ned - noe som ikke er helt heldig for en hund som er lettstresselig i utgangspunktet. Han har i et par uker blitt med på jobben og tilbrakt dagene i bilen. Det har fungert kjempefint, og jeg tror han har satt pris på å få strekke på beina i friluft i lunsjen.
Forrige helg var vi på første kurshelg hos Turid. Det var veldig bra og jeg lærte masse nytt - og fikk repetert en del som jeg visste fra før:) Vi snakket mye om kroppsspråk og hva det er vi siganliserer til hundene. Vi lagde beriket miljø ute på gressbanen. Alt mulig rart fra loft og kjeller ble plassert ut på plenen slik at hundene etter tur kunne gå å undersøke gjenstandene. Vi snakket også litt om naturlig beriket miljø. Det eksempelet jeg likte best var en plass hvor det akkurat har stått et sirkus som har pakket og reist. Tenk så mange spennende lukter!
Swix var ganske stresset, selv om jeg prøvde å etterlikne jobbsituasjonen (bil - parkere - kort lufting - inn i bilen - bein og gå) så godt det lot seg gjøre. Det fungerte dårlig. Han taklet ikke bilen noe særlig på dette nye stedet, selv om jeg parkerte skjermet og langt unna alle de andre. Det er jo en setting med en del hunder, så han oppfattet nok mer enn hva jeg hadde tenkt og trodd. Den første dagen gikk det ganske greit. Han bjeffet litt før han la seg til å sove (på jobben har han jo ikke bjeffet i det hele tatt...), men dag to var ganske ille. Han var sikkert litt stresset fra dag 1 i tillegg, og da er terskelen for å bjeffe særdeles lav. Dumt. Han ble med inn der vi hadde teori en liten stund. Greit nok, han bjeffet jo ikke der - men stressnivået sank i alle fall ikke. Håper virkelig det roer seg neste gang....
Jeg merket jo veldig at han var sliten etter helgen + alt dette andre her i huset. Han har vært "litt på tuppa" liksom. Nå har han fått noen hviledager og sovet masse. Litt beriket miljø har han fått (loftet som nå er byggeplass), og vi har funnet et herlig skogsområde ved parkeringen til Bogstadvannet. Skogbunnen er jevn og fin, så det er veldig lett å gå overalt på kryss og tvers mellom trærne. I går fikk han løpe masse løs og han hadde til tider ganske høyt tempo med noen merkelige kenguruhopp. Vi fant også masse elghår ved en trestamme. Han var veldig nysgjerrig og snuste forsiktig en lang stund. Spennende! Jeg var jo veldig spent på hvordan han ville roe seg hjemme etterpå, i og med at turen var litt lenger enn vanlig. Det gikk kjempefint og det var virkelig en liten seier!
På torsdag skal han kastreres. Selvfølelig veldig spent på virkningen, men det får jeg vel ikke vite før etter ca. 2 uker....
Til slutt noen seriebilder av Swix i sofaen:
Forrige helg var vi på første kurshelg hos Turid. Det var veldig bra og jeg lærte masse nytt - og fikk repetert en del som jeg visste fra før:) Vi snakket mye om kroppsspråk og hva det er vi siganliserer til hundene. Vi lagde beriket miljø ute på gressbanen. Alt mulig rart fra loft og kjeller ble plassert ut på plenen slik at hundene etter tur kunne gå å undersøke gjenstandene. Vi snakket også litt om naturlig beriket miljø. Det eksempelet jeg likte best var en plass hvor det akkurat har stått et sirkus som har pakket og reist. Tenk så mange spennende lukter!
Swix var ganske stresset, selv om jeg prøvde å etterlikne jobbsituasjonen (bil - parkere - kort lufting - inn i bilen - bein og gå) så godt det lot seg gjøre. Det fungerte dårlig. Han taklet ikke bilen noe særlig på dette nye stedet, selv om jeg parkerte skjermet og langt unna alle de andre. Det er jo en setting med en del hunder, så han oppfattet nok mer enn hva jeg hadde tenkt og trodd. Den første dagen gikk det ganske greit. Han bjeffet litt før han la seg til å sove (på jobben har han jo ikke bjeffet i det hele tatt...), men dag to var ganske ille. Han var sikkert litt stresset fra dag 1 i tillegg, og da er terskelen for å bjeffe særdeles lav. Dumt. Han ble med inn der vi hadde teori en liten stund. Greit nok, han bjeffet jo ikke der - men stressnivået sank i alle fall ikke. Håper virkelig det roer seg neste gang....
Jeg merket jo veldig at han var sliten etter helgen + alt dette andre her i huset. Han har vært "litt på tuppa" liksom. Nå har han fått noen hviledager og sovet masse. Litt beriket miljø har han fått (loftet som nå er byggeplass), og vi har funnet et herlig skogsområde ved parkeringen til Bogstadvannet. Skogbunnen er jevn og fin, så det er veldig lett å gå overalt på kryss og tvers mellom trærne. I går fikk han løpe masse løs og han hadde til tider ganske høyt tempo med noen merkelige kenguruhopp. Vi fant også masse elghår ved en trestamme. Han var veldig nysgjerrig og snuste forsiktig en lang stund. Spennende! Jeg var jo veldig spent på hvordan han ville roe seg hjemme etterpå, i og med at turen var litt lenger enn vanlig. Det gikk kjempefint og det var virkelig en liten seier!
På torsdag skal han kastreres. Selvfølelig veldig spent på virkningen, men det får jeg vel ikke vite før etter ca. 2 uker....
Til slutt noen seriebilder av Swix i sofaen:
6. august 2011
Sokketyven har slått til igjen
Jeg føler meg endelig uthvilt, etter 12 timer med søvn. Siden natt til torsdag har jeg stort sett vasket gulv - natt og dag. Det hele startet med at Swix kastet opp en sokk onsdag morgen. Han var frisk og fin hele dagen, men kastet opp all maten onsdag kveld. Han kastet opp flere ganger i løpet av natten og på morgenen. Torsdag morgen skulle han likevel til veterinæren for å ta blodprøve (helt fin prøve, så jeg skal fortsette med samme dosering på epilepsimedisinen. Deilig at han også ikke har noen bivirkninger) så ba om røntgen i samme slengen. Kjenner jeg den hunden rett, kunne det jo fort være flere sokker nedi magen hans. Mistenker at han har fått tak i noen lett tilgjengelige da vi pakket og skulle reise fra hytta forrige helg. Røntgenbildet viste ingenting, og det går visst noe magesjau blant hunder nå. Jeg fikk derfor beskjed om å observere han til neste morgen. Swix ble ikke bedre, tvert i mot. Han ble mer og mer sliten, og etter hvert kastet han også opp vann som han drakk. Jeg leverte han derfor inn igjen fredag morgen. De skulle først ta kontrastrøntgen. Da gir hunden et middel som synes på røntgenbilder. Med gjentatte bilder, kan man se hvordan kontrastmiddelet beveger seg gjennom systemet. Etter noen timer ringte veterinæren og fortalte at kontrastmiddelet ikke kom seg videre ut av magesekken. Antakelig lå det noe der og sperret. De startet operasjonen på formiddagen og jeg skulle hente han rundt halv fire. Når tiden nærmet seg for avhenting, fikk jeg beskjed om at han ikke var klar for avhenting før halv syv. For det første har han vært gjennom en operasjon i buken før, noe som gjorde det vanskeligere og mer tidkrevende (ruglete hud). Magesekken viste seg dessuten å være tom, slik at de måtte lukke igjen for deretter å åpne tarmen (!). Sokken lå så lang den var litt ned i tarmen (ikke som en sammenkrøllet ball som sist – noe som førte til en ekstrem påkjenning for tarmen). Almenntilstanden hans var jo også generelt bedre denne gang enn forrige gang. Veldig dumt at man ikke kunne se denne sokken på røntgenbildet, men men. Han klynket og pep en del i går kveld, så jeg ringte veterinæren for å rådføre meg om dosering av smertestillende. Doseringen skulle tilsi at han ikke hadde noen smerter, så pipingen kom nok av andre ting. Jeg tenkte som så at han helt sikkert var stresset, forvirret og følte seg rar og stiv. Han vet jo ikke hva som har skjedd, så piping og klynking ville nok være en naturlig reaksjon. Det var i alle fall greit å vite at det ikke kom av smerter – uansett kunne jeg ikke øke doseringen noe mer. Pipingen ga seg etter en stund også.
Ellers har jeg bestemt meg for å kastrere han. Dette må jo nå utsettes litt, naturlig nok. I ferien hadde nabohytta med seg en tispe med løpetid, noe vi merket særdeles godt. I to uker har Swix stresset, bjeffet, pepet, vandret rastløst rundt og ikke minst stukket av hvis han fikk sjansen. De siste dagene var det jo fantastisk vær, så da dro vi ut med båten hver dag. Der fikk han heldigvis slappet av litt, men med en gang han så en hund på en holme eller på fastland (det er en del av dem i fellesferien), ble han helt vill. Absolutt alle hunder var potensielle løpske tisper! I tilegg er jo båtturer for han masse nye inntrykk, så han ble jo veldig sliten av det også. Stakkars liten, stakkars oss og stakkars naboer. Tror nok i det store og det hele at båtturene var bedre enn tispelukten på hytta. Han sov en del i båten, samtidig var det jo mye mer lufting og behagelig temperatur ute på sjøen. Vår kvalitet på ferien kan vel heller diskuteres. Ojjameg. Det er ikke ofte man føler behov for ferie – etter ferien….
Jeg ser med glede at sommerfuglbusken endelig har begynt å blomstre. Jeg synes kanskje det var litt sent, i og med at det vitterlig står at den skal blomstre fra overgangen juni/juli (!). Så nå skal jeg nyte den bitte lille solen jeg kan skimte i dag – og se om jeg kan se noen sommerfugler. Det hadde vært hyggelig:)
12. juli 2011
Epilepsi hos hund
Da har Swix fått diagnosen epilepsi.
Når jeg nå sitter og tenker tilbake, har han hatt i hvert fall 4 kraftige og flere mildere anfall de siste 4-5 månedene. Første gang våknet jeg i 4-tiden av et voldsomt leven ute i stua. Jeg trodde han holdt på å rive ned hele huset. Det jeg så, var en hund som vandret forvirret rundt og sjanglet litt som om han var full. Det var urinsøl over hele stuegulvet, samt noe avføring. Det var da en skikkelig magesjau, tenkte jeg. Mens jeg vasket gulvet grundig, kastet han opp. Så ble han, på veldig kort tid, helt fin igjen. På morgenen og utover dagen var han helt normal, spiste godt og så ikke ut til å lide noen nød. Hele seansen gikk derfor fort i oppbevaringskammerset i hjernen. To uker senere skjedde det samme igjen. Jeg husker jeg tenkte at "dette skal jeg høre med veterinæren om når han skal vaksineres om litt". I og med at han rett etterpå ikke virket syk, hadde god matlyst og oppførte seg normalt, var jeg ikke så veldig bekymret. Også denne episoden ble lagret i oppbevaringskammerset. En gang jeg kom hjem fra jobb var buret nedsølt av urin og avføring. Selv om jeg ikke kunne merke noe spesielt på hunden, regner jeg med at alle disse uhellene skyltes et anfall.
Også var det alle disse små anfallene. Han har flere ganger reist seg opp fra gulvet veldig merkelig, samtidig som han snur seg mot halen. Det høres jo også veldig godt, når hundepoter ikke får feste til parketten og de sklir under ham. Han ser forskrekket og redd ut, men det hele er over på et sekund eller to. En gang ute på verandaen var jeg sikker på at han hadde blitt stukket av en veps. Ikke minst fordi han kom til meg etterpå og var særdeles klengete og kosete. Jeg fulgte nøye med på han, i tilfellet han skulle få en allergisk reaksjon. Det pleier man gjerne ikke få, når man heller ikke er blitt stukket av en veps….
En annen gang var på vei ut på tur. Rett før vi nådde hageporten mistet han kontrollen over bakbeina og datt litt sammen. Det tenkte jeg heller ikke så mye over, i og med han ellers var frisk og pigg. Jeg ser jo nå, at jeg antakelig er litt sånn ”ah, det er sikkert ikke noe alvorlig” også ser jeg det ann litt for lenge. Jeg lurer på hvor mange anfall han har hatt som jeg ikke har lagt merke til…
Jeg koblet det egentlig ikke opp mot epilepsianfall før natt til fredag. Også da var det i 4-tiden på natten og jeg våknet av krafsing. Sånn det høres ut når en hund febrilsk prøver å reise seg, men bena bare sklir unna. Desperate klør mot glatt parkett. Da jeg kom ut i stua ser jeg bakparten hans riste litt. Han prøver å stå, blikket flakker og han ser vettskremt ut. Han skummer i munnen og er våt av urin på labbene og magen. Deretter detter han om med beina rett ut. Hele hunden rister og jeg setter meg ned lettere sjokkert og handlingslammet. Deretter kommer han til bevissthet igjen og ligger med bena klort fast i gulvet. Han rister og skjelver, øynene buler. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, så jeg bare stryker han beroligende på siden. Det skummer mer ut av munnen, han bader i urin og avføring. Etter kort tid virker han roligere og jeg kan sette i gang med gulvvask. Også denne gang er hele stuegulvet tilgriset av urin og avføring. Hvor lenge har han hatt anfall før jeg kom ut fra soverommet? Jeg aner ikke.
Han vandrer hvileløst rundt meg og vaskekluten før han kaster opp. Etter at gulvet fikk sin etterlengtede vårrengjøring, fikk Swix et aldri så lite morgenbad. Deretter sovnet han i sofaen som ingenting, mens jeg satte meg foran PCen og startet arbeidsdagen 05.30 med et søk på ”epilepsi hos hund”.
Hos veterinæren mandag ettermiddag ble det ikke snakk om lange undersøkelser og diverse testing for å finne ut hva anfallene kom av. Ved hjertefeil skyldes anfallene mangel på surstoff ved aktivitet. I og med at anfallene kommer på natten (noe som er typisk for epilepsihunder) og hjertet han samtidig høres normalt ut, var denne årsaken raskt ute av bildet. Hvis årsaken skulle vært infeksjon, ville hundens helsetilstand vært betydelig redusert. Det må en alvorlig infeksjon til for at dette skal utløse anfall. Allergi var også lite sannsynlig. Veterinæren har jobbet med allergihunder i over 25 år. Hun hadde mange forklaringer på hvorfor det ikke kunne være allergi; blant annet at han ikke har noen luftveisproblemer, hud- eller pelsproblemer. Hunden er enkelt og greit frisk bortsett fra anfallene. Dette bekreftet også blodprøven som ble tatt i dag tidlig. Ingenting i veien med nyrer, lever eller annet. Han er heller ikke nervøs eller aggressiv (noe som kan forekomme ved hjernesvulst). Han skal fra og med i dag starte med medisinering (Fenemal), en tablett morgen og kveld hver dag. Om tre uker skal han ta ny blodprøve for å kontrollere medisineringen og eventuelt justere doseringen.
Fakta hentet fra Norsk Epilepsiforbund og NettDyrlegen.com
Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Er det få og små slike forstyrrelser blir effekten kanskje bare at hunden svaier litt, mens kraftige utladninger i hjernen utløser kramper og bevisstløshet. Om man har utelukket andre organsykdommer som årsak til krampene, sier man at epilepsien er primær eller idiopatisk. Den kan imidlertid fortsatt komme av sykdommer som kanskje oppdages med mer avanserte undersøkelser som f eks MRI (magnetkamera), men siden de fleste klinikker ikke har tilgang til denne typen av diagnostikk, så nøyer man seg som regel med en blodprøve og hjerteundersøkelse.
De fleste tilfellene av idiopatisk epilepsi kommer mellom 0,5-3 års alder. Debuterer epilepsien tidligere eller senere bør man først søke etter en annen årsak en idiopatisk epilepsi.
Små epileptiske anfall kan vise seg som merkelig oppførsel, f eks at hunden sitter og ser eller glefser etter innbilte fluer. Krampeanfall kommer ofte når hunden sover eller hviler, med andre ord kan man ofte se dem om natten eller i tidlige morgentimer, men de kan dukke opp når som helst på døgnet.
Ordentlige krampeanfall begynner ofte med et “advarselstegn” som kalles aura. Dyreeiere med epileptiske hunder lærer seg etter hvert å kjenne igjen disse tegnene. Auraen består i at hunden på et eller annet vis endrer sin adferd. Den kan bli urolig eller apatisk, stå og stirre rett ut i luften med tomt blikk osv.
Auraen etterfølges fort av selve anfallet, også kalt iktus. Under anfallet faller hunden på siden, det er ikke mulig å få kontakt, den har glassaktig blikk og hele kroppen og beina er helt strekt ut og stive. Ofte tisser og bæsjer hunden på seg. Dette etterfølges av kramper der alle muskler vekselvis spennes og slapper av. Lengden på anfallene varierer fra noen sekunder til flere minutter. I verste fall havner hunden i en såkalt status epilepticus og den slutter ikke med krampene før den får behandling eller dør.
Når anfallet slutter kommer den såkalte postictale fasen Da kan hunden være forvirret, men det er sjeldent at den er aggressiv. Den oppfører seg urolig, det virker som den ikke kjenner igjen matmor eller matfar, kan være vinglete og iblant kan den til og med virke blind. Den postictale fasen går vanligvis over på 5-30 minutter.
Forebygging
Ikke bruk rammede dyr i oppdrett, da det kan være arvelig. Hunder med kramper bør tilbys et rolig og stressfritt miljø med stabile rutiner.
I tidsskriftet Norsk Legeforening fra 2005; 125:2172-4 ble resultater fra en interessant undersøkelse om epilepsi lagt frem. I denne undersøkelsen ble forekomsten av anfallsutløsende faktorer kartlagt. 794 personer deltok i undersøkelsen som viste at emosjonelt stress, søvnmangel og tretthet var faktorer som hyppigst ble rapportert. I artikkelen står det også at både klinisk erfaring og tidligere studier har vist at det er en tett forbindelse mellom emosjonelt stress og epileptiske anfall. Sterkest virker kronisk stress. Stresshormoner senker anfallsterskelen.
Selv om undersøkelsen dreier seg om mennesker og ikke hunder, er det likevel nærliggende å tro at epilepsianfallene og Swix sitt stressproblem har en sammenheng. Jeg er selvfølgelig veldig spent på medisinenes virkning. Jeg tør ikke håpe på for mye, men det hadde vært vidunderlig om Swix sine stressproblemer ville minke. Hunder og mennesker blir veldig slitne etter anfall. Hvis han går rundt og har en rekke små anfall som jeg ikke legger merke til, så er det jo ikke så rart han er sliten og trenger mange hviledager etter små utflukter.Med færre (eller forhåpentligvis ingen) anfall, vil jo naturlig nok dette føre til færre stressfaktorer for Swix. Hvor stor innvirkning medisineringen har på stresset i det store og det hele gjenstår å se. Det går nok noen uker før medisinen vil gi noen effekt. Jeg krysser fingre og tær!
Når jeg nå sitter og tenker tilbake, har han hatt i hvert fall 4 kraftige og flere mildere anfall de siste 4-5 månedene. Første gang våknet jeg i 4-tiden av et voldsomt leven ute i stua. Jeg trodde han holdt på å rive ned hele huset. Det jeg så, var en hund som vandret forvirret rundt og sjanglet litt som om han var full. Det var urinsøl over hele stuegulvet, samt noe avføring. Det var da en skikkelig magesjau, tenkte jeg. Mens jeg vasket gulvet grundig, kastet han opp. Så ble han, på veldig kort tid, helt fin igjen. På morgenen og utover dagen var han helt normal, spiste godt og så ikke ut til å lide noen nød. Hele seansen gikk derfor fort i oppbevaringskammerset i hjernen. To uker senere skjedde det samme igjen. Jeg husker jeg tenkte at "dette skal jeg høre med veterinæren om når han skal vaksineres om litt". I og med at han rett etterpå ikke virket syk, hadde god matlyst og oppførte seg normalt, var jeg ikke så veldig bekymret. Også denne episoden ble lagret i oppbevaringskammerset. En gang jeg kom hjem fra jobb var buret nedsølt av urin og avføring. Selv om jeg ikke kunne merke noe spesielt på hunden, regner jeg med at alle disse uhellene skyltes et anfall.
Også var det alle disse små anfallene. Han har flere ganger reist seg opp fra gulvet veldig merkelig, samtidig som han snur seg mot halen. Det høres jo også veldig godt, når hundepoter ikke får feste til parketten og de sklir under ham. Han ser forskrekket og redd ut, men det hele er over på et sekund eller to. En gang ute på verandaen var jeg sikker på at han hadde blitt stukket av en veps. Ikke minst fordi han kom til meg etterpå og var særdeles klengete og kosete. Jeg fulgte nøye med på han, i tilfellet han skulle få en allergisk reaksjon. Det pleier man gjerne ikke få, når man heller ikke er blitt stukket av en veps….
En annen gang var på vei ut på tur. Rett før vi nådde hageporten mistet han kontrollen over bakbeina og datt litt sammen. Det tenkte jeg heller ikke så mye over, i og med han ellers var frisk og pigg. Jeg ser jo nå, at jeg antakelig er litt sånn ”ah, det er sikkert ikke noe alvorlig” også ser jeg det ann litt for lenge. Jeg lurer på hvor mange anfall han har hatt som jeg ikke har lagt merke til…
Jeg koblet det egentlig ikke opp mot epilepsianfall før natt til fredag. Også da var det i 4-tiden på natten og jeg våknet av krafsing. Sånn det høres ut når en hund febrilsk prøver å reise seg, men bena bare sklir unna. Desperate klør mot glatt parkett. Da jeg kom ut i stua ser jeg bakparten hans riste litt. Han prøver å stå, blikket flakker og han ser vettskremt ut. Han skummer i munnen og er våt av urin på labbene og magen. Deretter detter han om med beina rett ut. Hele hunden rister og jeg setter meg ned lettere sjokkert og handlingslammet. Deretter kommer han til bevissthet igjen og ligger med bena klort fast i gulvet. Han rister og skjelver, øynene buler. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, så jeg bare stryker han beroligende på siden. Det skummer mer ut av munnen, han bader i urin og avføring. Etter kort tid virker han roligere og jeg kan sette i gang med gulvvask. Også denne gang er hele stuegulvet tilgriset av urin og avføring. Hvor lenge har han hatt anfall før jeg kom ut fra soverommet? Jeg aner ikke.
Han vandrer hvileløst rundt meg og vaskekluten før han kaster opp. Etter at gulvet fikk sin etterlengtede vårrengjøring, fikk Swix et aldri så lite morgenbad. Deretter sovnet han i sofaen som ingenting, mens jeg satte meg foran PCen og startet arbeidsdagen 05.30 med et søk på ”epilepsi hos hund”.
Hos veterinæren mandag ettermiddag ble det ikke snakk om lange undersøkelser og diverse testing for å finne ut hva anfallene kom av. Ved hjertefeil skyldes anfallene mangel på surstoff ved aktivitet. I og med at anfallene kommer på natten (noe som er typisk for epilepsihunder) og hjertet han samtidig høres normalt ut, var denne årsaken raskt ute av bildet. Hvis årsaken skulle vært infeksjon, ville hundens helsetilstand vært betydelig redusert. Det må en alvorlig infeksjon til for at dette skal utløse anfall. Allergi var også lite sannsynlig. Veterinæren har jobbet med allergihunder i over 25 år. Hun hadde mange forklaringer på hvorfor det ikke kunne være allergi; blant annet at han ikke har noen luftveisproblemer, hud- eller pelsproblemer. Hunden er enkelt og greit frisk bortsett fra anfallene. Dette bekreftet også blodprøven som ble tatt i dag tidlig. Ingenting i veien med nyrer, lever eller annet. Han er heller ikke nervøs eller aggressiv (noe som kan forekomme ved hjernesvulst). Han skal fra og med i dag starte med medisinering (Fenemal), en tablett morgen og kveld hver dag. Om tre uker skal han ta ny blodprøve for å kontrollere medisineringen og eventuelt justere doseringen.
Fakta hentet fra Norsk Epilepsiforbund og NettDyrlegen.com
Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Er det få og små slike forstyrrelser blir effekten kanskje bare at hunden svaier litt, mens kraftige utladninger i hjernen utløser kramper og bevisstløshet. Om man har utelukket andre organsykdommer som årsak til krampene, sier man at epilepsien er primær eller idiopatisk. Den kan imidlertid fortsatt komme av sykdommer som kanskje oppdages med mer avanserte undersøkelser som f eks MRI (magnetkamera), men siden de fleste klinikker ikke har tilgang til denne typen av diagnostikk, så nøyer man seg som regel med en blodprøve og hjerteundersøkelse.
De fleste tilfellene av idiopatisk epilepsi kommer mellom 0,5-3 års alder. Debuterer epilepsien tidligere eller senere bør man først søke etter en annen årsak en idiopatisk epilepsi.
Små epileptiske anfall kan vise seg som merkelig oppførsel, f eks at hunden sitter og ser eller glefser etter innbilte fluer. Krampeanfall kommer ofte når hunden sover eller hviler, med andre ord kan man ofte se dem om natten eller i tidlige morgentimer, men de kan dukke opp når som helst på døgnet.
Ordentlige krampeanfall begynner ofte med et “advarselstegn” som kalles aura. Dyreeiere med epileptiske hunder lærer seg etter hvert å kjenne igjen disse tegnene. Auraen består i at hunden på et eller annet vis endrer sin adferd. Den kan bli urolig eller apatisk, stå og stirre rett ut i luften med tomt blikk osv.
Auraen etterfølges fort av selve anfallet, også kalt iktus. Under anfallet faller hunden på siden, det er ikke mulig å få kontakt, den har glassaktig blikk og hele kroppen og beina er helt strekt ut og stive. Ofte tisser og bæsjer hunden på seg. Dette etterfølges av kramper der alle muskler vekselvis spennes og slapper av. Lengden på anfallene varierer fra noen sekunder til flere minutter. I verste fall havner hunden i en såkalt status epilepticus og den slutter ikke med krampene før den får behandling eller dør.
Når anfallet slutter kommer den såkalte postictale fasen Da kan hunden være forvirret, men det er sjeldent at den er aggressiv. Den oppfører seg urolig, det virker som den ikke kjenner igjen matmor eller matfar, kan være vinglete og iblant kan den til og med virke blind. Den postictale fasen går vanligvis over på 5-30 minutter.
Forebygging
Ikke bruk rammede dyr i oppdrett, da det kan være arvelig. Hunder med kramper bør tilbys et rolig og stressfritt miljø med stabile rutiner.
I tidsskriftet Norsk Legeforening fra 2005; 125:2172-4 ble resultater fra en interessant undersøkelse om epilepsi lagt frem. I denne undersøkelsen ble forekomsten av anfallsutløsende faktorer kartlagt. 794 personer deltok i undersøkelsen som viste at emosjonelt stress, søvnmangel og tretthet var faktorer som hyppigst ble rapportert. I artikkelen står det også at både klinisk erfaring og tidligere studier har vist at det er en tett forbindelse mellom emosjonelt stress og epileptiske anfall. Sterkest virker kronisk stress. Stresshormoner senker anfallsterskelen.
Selv om undersøkelsen dreier seg om mennesker og ikke hunder, er det likevel nærliggende å tro at epilepsianfallene og Swix sitt stressproblem har en sammenheng. Jeg er selvfølgelig veldig spent på medisinenes virkning. Jeg tør ikke håpe på for mye, men det hadde vært vidunderlig om Swix sine stressproblemer ville minke. Hunder og mennesker blir veldig slitne etter anfall. Hvis han går rundt og har en rekke små anfall som jeg ikke legger merke til, så er det jo ikke så rart han er sliten og trenger mange hviledager etter små utflukter.Med færre (eller forhåpentligvis ingen) anfall, vil jo naturlig nok dette føre til færre stressfaktorer for Swix. Hvor stor innvirkning medisineringen har på stresset i det store og det hele gjenstår å se. Det går nok noen uker før medisinen vil gi noen effekt. Jeg krysser fingre og tær!
5. juni 2011
Sommer og sol
Herlig med sommer, blomstring, sol og varme. Verbenaen i balkongkassene stortrives (bildene over) og er en fryd for øye (og nesen) både fra balkongen og nede i hagen/ute på gaten. Blir nok de til neste år også. I går måtte jeg potte litt om på plantene. Sommerfuglbusken har fått frodig bladverk og fikk komme over i den store potten. Et par krypslør og en lavendel ble det plass til rundt. Hverken krypslør eller sommerfuglbusken har begynt å blomstre enda, men tipper de kommer for fullt om ikke lenge. Er veldig spent:) Lavendelen ble flyttet over i den lille potten. Så frodig er det blitt, at jeg hadde en eføy og en krypslør til overs. De fikk ny plass i en krukke ved inngangspartiet. Nye balkongmøbler gjør seg også, men har strevd litt med å finne stoler. Først fant jeg et par på Jysk som jeg trodde ville passe perfekt....men nei. De ble levert inn igjen på fredag, og nå har jeg endelig funnet noen som jeg liker og som jeg vet passer. Med litt surrekjøring (jeg har det med å kjøre feil - selv med navigasjon....) fant jeg frem til parkeringen ved Kalvøya og Sommershoppen (fristet med et bad da jeg så den herlige stranden, men vannet holder vel neppe mer enn rundt 12 grader....). De hadde jo selvfølgelig ikke inne akkurat den fargen jeg skulle ha, så da måtte jeg bestille. Jeg bare håper de har de inne hos Brafab i Sverige, slik at jeg får de om en ukes tid.... De gamle balkongmøblene (som vi fikk av naboen da de flyttet) står nå ved inngangspartiet. Der passer det perfekt med et lite rundt kafébord, som ble litt lite for oss oppe på balkongen:)
Det går egentlig veldig bra med Swix. Jeg skriver egentlig fordi det dukket opp en uventet episode for et par uker siden. 17. mai var han inne og slappet av, ikke noe mas eller stress for hans del. Han slappet godt av både dagene før og etter, så jeg tenkte vel egentlig ikke noe mer over det. Et par dager etter 17 mai, tok jeg derfor turen til en stall inne i Sørkedalen. Vi tuslet rundt litt på avstand (strømgjerder er liksom ikke tingen å snuse på...) og han virket rolig og fin. Det var en elv der som vi tuslet ned til - og han vasset og snuste. Egentlig helt som vanlig. Turen var ikke lang, og for meg virket det som en fin liten utflukt. Vel hjemme igjen var han derimot ganske urolig resten av kvelden, så jeg tenkte at; ja ja, vi får ta det rolig de neste dagene så han får hvile ut. Det har jo hendt at han har fått slike reaksjoner hvis turen har vært litt for lang, hvis vi har møtt veldig mange hunder eller hvis han bare er veldig sliten. Da har han, i det siste, bare sovet seg inn igjen. No stress. Dagen etter så jeg derimot at baklabben hadde fått gjennomgå litt, og dumme meg satte ikke på sokk med en gang. Etter at jeg kom hjem fra jobb, så labben slik ut som den gjorde i høst etter alle operasjonene. På med sokk! Veldig irriterende egentlig, for jeg tror egentlig ikke han var så veldig stresset. Han slappet godt av og var rolig og fin igjen veldig fort, så jeg tror nok den selvskadingen blir litt avhengihetsdannende når han først setter igang. Gnagebein er tydeligvis ikke like godt som egen fot med hår i slike situasjoner.... Og jeg kan jo ikke fôre han med kjøttfulle gnagebein hele dagen heller, det tåler jo ikke magen hans. Så lenge han har sokk på, lar han labben være i fred (den andre baklabben har han jo ikke rørt, så SÅ stresset kan han jo ikke ha vært....). Jeg har tenkt tanken at kanskje han hadde kommet borti noe som skapte en irritasjon og kløe, som igjen gjorde at han ble urolig og gikk løs på labben sin....jeg vet ikke. Såret har i alle fall grodd, men tåler ikke mye slikking. Prøvde å ha av sokken litt i går, men da skulle han slikke hele tiden. Hverken kos eller gnagebein var nok til å avlede, så da puttet jeg på han sokk igjen. Den får heller være på, til hårene har begynt å gro skikkelig ut igjen. Litt pes, men det går greit.
Kosestund i sofaen. Det er ikke bare vi mennesker som liker å ha pute under hodet....;)
Ellers kan jeg jo opplyse om at jeg har meldt oss på Turid Rugaas sin hundetrenerutdannelse. Jeg gleder meg enormt og vet at det vil passe Swix perfekt. Han kan delta akkurat så mye som han takler. I tillegg er jeg jo over middels interessert i hundeadferd og hundespråk (har ikke telt alle bøkene i bokhyllen....) så det passer nok perfekt for meg også:) Det starter i september. Og når jeg ser hvor mye bedre og roligere han er blitt nå rundt 2 års alder, kommer han helt sikkert til å modnes masse i månedene fremover mot september, og ikke minst underveis på kurset.
Ha en fortreffelig sommerdag:)
13. mai 2011
Blomstring
I dag tuslet jeg og Swix ned til Lysakerelven. Sola som varmer, blomster som dufter, intense farger, sildrende vann = terapi. HERLIG! Swix storkoste seg også, spesielt da vi møtte en flat på 1,5 år! Full klaff, men de ble fort slitne begge to etter intens jagelek og brytekamplek. Derfor skilte vi de og gikk hver vår vei etter veldig kort tid, men du så gøy de hadde det! Små ting - store gleder :D
Blomstring ved elvebredden
Swix har funnet en spennende lukt
Blomstene begynner å komme på plass på balkongen også. I den lille krukken er det en sommerfuglbusk og krypslør (tror jeg det het). Begge deler vil fungere som stauder og blomstrer fra juni. Når sommerfuglbusken trenger større plass (kanskje allerede neste år), får den komme over i den store potten. Og hvis den en gang blir for stor for terrassen er det god plass i hagen;) Først må den riktignok overleve vinteren i kjelleren....
I den store potten har jeg i år sommerfugllavendel og eføy. Gleder meg til å handle blomster til balkongkassene i morgen - da blir det riktig så frodig og fint til 17 mai!
Sommerfugllavendel
God 17 mai-helg (for den som har fri på mandag i alle fall....)
Blomstring ved elvebredden
Swix har funnet en spennende lukt
Blomstene begynner å komme på plass på balkongen også. I den lille krukken er det en sommerfuglbusk og krypslør (tror jeg det het). Begge deler vil fungere som stauder og blomstrer fra juni. Når sommerfuglbusken trenger større plass (kanskje allerede neste år), får den komme over i den store potten. Og hvis den en gang blir for stor for terrassen er det god plass i hagen;) Først må den riktignok overleve vinteren i kjelleren....
I den store potten har jeg i år sommerfugllavendel og eføy. Gleder meg til å handle blomster til balkongkassene i morgen - da blir det riktig så frodig og fint til 17 mai!
Sommerfugllavendel
God 17 mai-helg (for den som har fri på mandag i alle fall....)
3. mai 2011
Vårstemning i skogen
Tuslet en tur i skogen i dag. Herlig å se så mye hvitveis som soler seg og nyter våren :) Masse spennende lukter for Swix også. Det ble en rolig tur i motsetning til gårsdagen.
Turen i går startet jo rolig, og han tuslet rundt og snuste som vanlig. På vei hjem møtte vi ikke mindre enn tre hunder! Den første var en 13 år gammel hanne som gryntet litt morskt under hilsingen. Likevel prøvde Swix seg med lapp og å hoppe opp. Jeg tenkte kanskje det hadde litt med stress å gjør, men denne gang virket det ikke sånn heller. Swix hadde ingen andre stresstegn og handlingen så veldig bevisst ut. Gamlingen (som vanligvis pleide å si krasst i fra) gryntet bare videre litt utilpass. Kunne ønske jeg var adferdsekspert, men selv med "bibelen" til hjelp (Hundens språk og atferd av Barbara Handelman) skjønner jeg ikke helt hva Swix tenkte for noe. Tror nok gamlingen ikke gadd å hisse seg så grådig opp for en ung og umoden "russ", og kanskje var det nettopp derfor Swix så sitt snitt til å utnytte dette og "kjekke" seg litt? Vi gikk udramatisk videre.
Den neste hunden vi møtte (rett etterpå) var en 7 mnd gammel labrador (som dessverre trakk noe voldsomt i båndet og som dessverre hadde halsbånd). Jeg prøvde derfor diskret å gjøre møtet så kort som mulig, men med to hunder som absolutt forgudet hverandre, så var jo ikke det bare bare. En kort basete hilsing før vi tuslet videre var derfor vanskelig å unngå. Og deretter møtte vi jommen meg enda en labrador (Jesper), noe eldre men usikker på hvor gammel. Jesper sin hage har vi gått forbi flere ganger, og han har nylig startet å bjeffe på hunder som går forbi. Jeg stoppet 10 meter unna i håp om at de skulle gå videre (syntes Swix hadde opplevd nok på denne turen....), men de skulle visst mot oss. Å snu er håpløst, for når Swix har sett en hund som i tillegg kommer mot oss - ja da er han helt besatt på å hilse. Dette ble et helt anderledes møte igjen. Jesper brummet litt, men jeg er ganske sikker på at det hadde gått helt knirkefritt uten bånd (eller i alle fall at han var løs). Jeg hadde langt og slakt bånd (i motsetning til Jesper) og startet å gå i bue, se en annen vei osv. Swix var ikke like ivrig på de dempede signalene enda (fortsatt et godt stykke mellom oss). Swix setter seg gjerne ned og ser rett mot den andre hunden på avstand. Når de kommer litt nærmere reiser han seg og ser oppmerksomt mot den møtende hunden. Når de kommer enda nærmere og han har lest den andre hundens signaler god nok, springer han gjerne litt rundt og bak til rompa for å snuse - forholdsvis direkte i mine øyne. Mot Jesper ble han stående (usikker på Jesper sine signaler?). Når de var helt innpå hverandre snuste de litt på hverandre, men Jesper brummet litt fortsatt. Da først kom Swix med dempede signaler (han snudde seg og snuste litt i bakken etc). Nysgjerrig som han er, klarte han jo ikke la være bort for å snuse litt forsiktig (dvs. stå litt unna og strekke hals for så vidt å få inn litt ekstra dufter i nesen), selv om det medførte litt høyere brumming. Det dumme var at eieren til Jesper nå brøt inn og holdt rundt hodet/halsen til Jesper fordi han brummet. Det var ikke gøy å se den usikre hunden bli enda mer usikker. Brummingen gikk, ikke uventet, over til tydelig knurring (men ingen blottede tenner) og hunden hadde store vidåpne hvaløyne (stress stress stress). Jeg trakk meg selv og Swix rolig bort. Bjeffingen neste gang vi går forbi hagen til Jesper vil nok ikke akkurat avta med det første etter dette....sukk. Swix taklet egentlig turen veldig bra. Ingen hyperventilering før han slo seg til ro heller (det var jo hverdagskost før jul).
Så noen herlige bilder ( i den grad man kan ta herlige bilder med et lite kompaktkamera....åhhh har sååååå lyst på digitalt speilreflekskamera!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!) fra dagens tur.
Innkalling er gøy!
Turen i går startet jo rolig, og han tuslet rundt og snuste som vanlig. På vei hjem møtte vi ikke mindre enn tre hunder! Den første var en 13 år gammel hanne som gryntet litt morskt under hilsingen. Likevel prøvde Swix seg med lapp og å hoppe opp. Jeg tenkte kanskje det hadde litt med stress å gjør, men denne gang virket det ikke sånn heller. Swix hadde ingen andre stresstegn og handlingen så veldig bevisst ut. Gamlingen (som vanligvis pleide å si krasst i fra) gryntet bare videre litt utilpass. Kunne ønske jeg var adferdsekspert, men selv med "bibelen" til hjelp (Hundens språk og atferd av Barbara Handelman) skjønner jeg ikke helt hva Swix tenkte for noe. Tror nok gamlingen ikke gadd å hisse seg så grådig opp for en ung og umoden "russ", og kanskje var det nettopp derfor Swix så sitt snitt til å utnytte dette og "kjekke" seg litt? Vi gikk udramatisk videre.
Den neste hunden vi møtte (rett etterpå) var en 7 mnd gammel labrador (som dessverre trakk noe voldsomt i båndet og som dessverre hadde halsbånd). Jeg prøvde derfor diskret å gjøre møtet så kort som mulig, men med to hunder som absolutt forgudet hverandre, så var jo ikke det bare bare. En kort basete hilsing før vi tuslet videre var derfor vanskelig å unngå. Og deretter møtte vi jommen meg enda en labrador (Jesper), noe eldre men usikker på hvor gammel. Jesper sin hage har vi gått forbi flere ganger, og han har nylig startet å bjeffe på hunder som går forbi. Jeg stoppet 10 meter unna i håp om at de skulle gå videre (syntes Swix hadde opplevd nok på denne turen....), men de skulle visst mot oss. Å snu er håpløst, for når Swix har sett en hund som i tillegg kommer mot oss - ja da er han helt besatt på å hilse. Dette ble et helt anderledes møte igjen. Jesper brummet litt, men jeg er ganske sikker på at det hadde gått helt knirkefritt uten bånd (eller i alle fall at han var løs). Jeg hadde langt og slakt bånd (i motsetning til Jesper) og startet å gå i bue, se en annen vei osv. Swix var ikke like ivrig på de dempede signalene enda (fortsatt et godt stykke mellom oss). Swix setter seg gjerne ned og ser rett mot den andre hunden på avstand. Når de kommer litt nærmere reiser han seg og ser oppmerksomt mot den møtende hunden. Når de kommer enda nærmere og han har lest den andre hundens signaler god nok, springer han gjerne litt rundt og bak til rompa for å snuse - forholdsvis direkte i mine øyne. Mot Jesper ble han stående (usikker på Jesper sine signaler?). Når de var helt innpå hverandre snuste de litt på hverandre, men Jesper brummet litt fortsatt. Da først kom Swix med dempede signaler (han snudde seg og snuste litt i bakken etc). Nysgjerrig som han er, klarte han jo ikke la være bort for å snuse litt forsiktig (dvs. stå litt unna og strekke hals for så vidt å få inn litt ekstra dufter i nesen), selv om det medførte litt høyere brumming. Det dumme var at eieren til Jesper nå brøt inn og holdt rundt hodet/halsen til Jesper fordi han brummet. Det var ikke gøy å se den usikre hunden bli enda mer usikker. Brummingen gikk, ikke uventet, over til tydelig knurring (men ingen blottede tenner) og hunden hadde store vidåpne hvaløyne (stress stress stress). Jeg trakk meg selv og Swix rolig bort. Bjeffingen neste gang vi går forbi hagen til Jesper vil nok ikke akkurat avta med det første etter dette....sukk. Swix taklet egentlig turen veldig bra. Ingen hyperventilering før han slo seg til ro heller (det var jo hverdagskost før jul).
Så noen herlige bilder ( i den grad man kan ta herlige bilder med et lite kompaktkamera....åhhh har sååååå lyst på digitalt speilreflekskamera!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!) fra dagens tur.
Innkalling er gøy!
Matmor har gjort seg flid med å gjemme godbitene skikkelig godt:)
Og etter denne herlige turen med godbitsøk og mange spennende lukter, ligger han og sover så søtt som bare det:)
Til noe helt annet - Dagens tips:
Ikke kjøp dyre burmadrasser til 6-700 kroner. Jeg fant en gammel sommerfiberdyne på loftet og puttet på et dynetrekk (selvfølgelig matchende limegrønt på soverommet og grått i bilen). Brettet i tre-fire er den en herlig myk seng i buret. Jeg har observert at han har dandert ene enden slik at han har fått hodepute og støttekant - kjempesøtt og billig:) Sommerfiberdyne kan du få for under 200 kroner og sikkert helt gratis på finn.no. Dessuten kan de vaskes på 60 grader!
Abonner på:
Innlegg (Atom)