Fine minner

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om hvor mye bedre Swix er blitt. Han var med på en, for han,  ukjent hytte på Hemsedal i helgen. Han var rolig og fin og slappet godt av. Herlig å se at det går bedre....men i stedet blir dette et innlegg om mormor. Hun sovnet inn natt til tirsdag, og selv om hun i en alder av snart 102 år til tider var lei av livet og klar for å slippe taket, så er det uendelig trist for oss som er igjen. Hun var et vidunderlig menneske som gjorde sitt ytterste for at alle rundt henne skulle ha det bra. Hun bodde hjemme i sitt mange etasjes hus til hun ble 101, men måtte tvangsflyttes til et hjem da vannrørene i huset frøs.... etter lenge å ha ment at de som bodde der var så gamle, fant hun ut at det egentlig var ganske hyggelig. Dette førte til at hun senere tok seg en "ferieuke" på dette hjemmet, og etter enda noen måneder fikk hun boplass. Det var nok godt å slippe alle bekymringene med det å være gammel i et hus på 5 (hvis ikke jeg husker feil) etasjer. Hun har, så lenge jeg har kjent henne, elsket fjellet. Jeg tror hun visste om hver eneste lille molteplass i Høyangerfjella. Ved å sette ut fisk har hun bidratt til at noen av fjellvannene i dag har en fantastisk fiskebestand (da snakker vi storfisk!), hun har stelt i hagen og stolt vist frem krokuser og tulipaner hver påske. Hun har deltatt i rulatorrenn(!) og hun har falt ned fra et tre i en alder av 89 år....hun skulle jo bare sage ned en grein.... Hun har lagd mat til en flokk av en familie i årevis - nydelig mat - og spurt i hverfall tre ganger til hvert måltid om ikke du skulle ha litt til. Bare for litt over et år siden ble isbokser med hjemmelagde krumkaker gitt til samtlige før jul. Hun lokket med kongen av danmarkdrops (finnes de lenger?) på fjellturer både sommer og vinter. Hun lagde verdens beste "lappa" og hadde en kosete humrelatter jeg aldri kommer til å glemme. Naboer kan glede seg over blomsteravleggere fra mormors hage i mange år fremover (det var ikke grunn at hun ble kalt "en rose" i avisen på hennes 100-årsdag). Hun ble hjemmets "maskot" og vil bli savnet og husket av veldig mange.

Mormor deltar på rullatorløp sommeren 2010, 101 år gammel. Hun kom ikke først i mål, men var nok definitivt den eldste deltakeren!

Høyangerfjella som for alltid vil minne meg om mormor og alle de fine minnene.

Sauer og geiter er naturlige turkamerater i mormors fjellheim.

Takk for mange fine stunder.