No skin det sol e høgste Svealiå
No bli det vår, det kjenne e so vel
De søng så trongt kring alle dalasiå
å synnåvinn han kjem å gjer me sel
Vårsøg
No bli det vår, det kjenne e so vel
De søng så trongt kring alle dalasiå
å synnåvinn han kjem å gjer me sel
Vårsøg
Lenge siden sist og det er deilig at våren endelig titter frem. Ettersom vovsen begynner å bli stor og det går lenger tid mellom alt det rare han finner på - så har bloggen begynt å bli litt mer om meg også. Derfor har jeg valgt å ikke ha den offentlig. Jeg har fått noen henvendelser om hvorfor bloggen er borte, så da vet dere årsaken. Litt pes med disse invitasjonene, så jeg får se om ikke jeg rett og slett ombestemmer meg etterhvert....
Det har vært en ganske aktiv vinter (sånn er det bare når man er litt over middels interresert i ski). Det har gått over all forventning med Swix. Han har hatt superrolige hverdager og noen helger, og ellers så rolige helger som mulig til fjells. Noen helger har han måttet bli passet (det er jo vel så mye stimuli for han det) - som da jeg og PK var på julebord på Beitostølen, eller i 30-årslag på Hafjell. Helgene i Trysil (vel og merke uten Siko) har etterhvert gått strålende uten noen birvirkninger:D Han har da lugget i bilen (han er fortsatt utrygg i hytta alene, dessverre) mens vi har vært på nedover eller bortoverski. Jeg skulle jo så gjerne hatt han med på skiturene (det var jo derfor jeg fikk hund, liksom...), men det tåler han rett og slett ikke. Bare det å reise bort til et annet sted en helg er mer enn nok for han. Veldig bra at han sover og slapper av i bilen - det er jeg supertakknemlig for!
Den mest slitsomme helgen var nok til Hafjell med to vennepar og deres døtre på 2 år. Hun ene var overlykkelig for hund og det ble litt drama hver gang hun måtte la han få slappe av i fred - "nå sover vovven". Hun andre syntes det var veldig spennende, men også fryktelig skummelt. Det ble jo mange inntrykk og jeg brukte mye bånd som rotrening innendørs. Han klarte heldigvis å sove en del innimellom, mye takket være en
stor saccosekk fra 80-tallet. Så ut som han hadde det helt fantastisk i den! ;) Etter denne utskeilsen av en helg fikk han to uker ferie etterpå.
I slutten av mars var jeg en uke i Engelberg i Sveits med fire andre jenter. Jeg skal ikke skrive så mye om hvor fantastisk vi hadde det, men vi hadde det HELT HERLIG og vi kommer nok igjen - ref. bildet
Swix var en uke hos mine foreldre i Elverum. Jeg var jo fryktelig spent på hvordan det skulle gå.... Det tok han ca. 4 dager å slå seg til ro, hvilket jeg egentlig tror er ganske normalt. Han er jo uansett forholdsvis krevende i forhold til andre hunder på to år (noe mine foreldre tydelig har bekreftet). Han sov mye de to første dagene etter hjemkomst (noe han også pleier etter en helg med mye stimuli), men har ellers vært nogenlunde slik han pleier å være. Litt mer rastløs også blir han veldig fort trøtt, så han får veldig rolige dager nå. Han er i alle fall blitt VELDIG flink til å slappe av etter mye stimuli - og det er jeg veldig stolt over! Så selv om han fortsatt ikke har kunnet bli med skiturer eller lengre turer i skog og fjell, så er det tross alt stor fremgang.
Det er ikke så greit når man er rastløs og trøtt samtidig. Da blir det gjerne litt søvnig suttelek med krokodillen på gulvet...
Nyt vårsola!
Det har vært en ganske aktiv vinter (sånn er det bare når man er litt over middels interresert i ski). Det har gått over all forventning med Swix. Han har hatt superrolige hverdager og noen helger, og ellers så rolige helger som mulig til fjells. Noen helger har han måttet bli passet (det er jo vel så mye stimuli for han det) - som da jeg og PK var på julebord på Beitostølen, eller i 30-årslag på Hafjell. Helgene i Trysil (vel og merke uten Siko) har etterhvert gått strålende uten noen birvirkninger:D Han har da lugget i bilen (han er fortsatt utrygg i hytta alene, dessverre) mens vi har vært på nedover eller bortoverski. Jeg skulle jo så gjerne hatt han med på skiturene (det var jo derfor jeg fikk hund, liksom...), men det tåler han rett og slett ikke. Bare det å reise bort til et annet sted en helg er mer enn nok for han. Veldig bra at han sover og slapper av i bilen - det er jeg supertakknemlig for!
Den mest slitsomme helgen var nok til Hafjell med to vennepar og deres døtre på 2 år. Hun ene var overlykkelig for hund og det ble litt drama hver gang hun måtte la han få slappe av i fred - "nå sover vovven". Hun andre syntes det var veldig spennende, men også fryktelig skummelt. Det ble jo mange inntrykk og jeg brukte mye bånd som rotrening innendørs. Han klarte heldigvis å sove en del innimellom, mye takket være en
stor saccosekk fra 80-tallet. Så ut som han hadde det helt fantastisk i den! ;) Etter denne utskeilsen av en helg fikk han to uker ferie etterpå.
I slutten av mars var jeg en uke i Engelberg i Sveits med fire andre jenter. Jeg skal ikke skrive så mye om hvor fantastisk vi hadde det, men vi hadde det HELT HERLIG og vi kommer nok igjen - ref. bildet
Swix var en uke hos mine foreldre i Elverum. Jeg var jo fryktelig spent på hvordan det skulle gå.... Det tok han ca. 4 dager å slå seg til ro, hvilket jeg egentlig tror er ganske normalt. Han er jo uansett forholdsvis krevende i forhold til andre hunder på to år (noe mine foreldre tydelig har bekreftet). Han sov mye de to første dagene etter hjemkomst (noe han også pleier etter en helg med mye stimuli), men har ellers vært nogenlunde slik han pleier å være. Litt mer rastløs også blir han veldig fort trøtt, så han får veldig rolige dager nå. Han er i alle fall blitt VELDIG flink til å slappe av etter mye stimuli - og det er jeg veldig stolt over! Så selv om han fortsatt ikke har kunnet bli med skiturer eller lengre turer i skog og fjell, så er det tross alt stor fremgang.
Det er ikke så greit når man er rastløs og trøtt samtidig. Da blir det gjerne litt søvnig suttelek med krokodillen på gulvet...
Nyt vårsola!
2 kommentarer:
Koselig å lese i bloggen din!
Fint å høre at gullgutten har begynt å finne roen. Skjønner at det er litt vemodig for deg at du ikke kan ha han med på ting som hører til det "vanlige" hundeholdet. Stor honnør til deg som tenker på hans beste og ikke hva du ønsker.Jeg følger med på bloggen for å se hva som skjer fremover. Lykke til! klem fra Zaffie og meg.
Hei og hopp :)
Så flott at det går så bra for Swix :) Det du beskriver er jo veldig stor forbedring i forhold til hvordan det var da du begynte å trene/roe. Noen ganger blir det bare sånn og det er flott at dere tar hensyn til hva han trenger og lar ham henge med i svingene :) Han er jo likevel med dere i livet, bare trenger noen justeringer. Etterhvert blir det jo færre av dem også.
Kos dere i vårsolen! Her har vi fått ut hagemøblene og gutta koser seg stort med å løpe rundt, snuse og titte på alle som beveger seg rundt omkring oss.
Klem fra Linn
Legg inn en kommentar