Epilepsi hos hund

Da har Swix fått diagnosen epilepsi.
Når jeg nå sitter og tenker tilbake, har han hatt i hvert fall 4 kraftige og flere mildere anfall de siste 4-5 månedene. Første gang våknet jeg i 4-tiden av et voldsomt leven ute i stua. Jeg trodde han holdt på å rive ned hele huset. Det jeg så, var en hund som vandret forvirret rundt og sjanglet litt som om han var full. Det var urinsøl over hele stuegulvet, samt noe avføring. Det var da en skikkelig magesjau, tenkte jeg. Mens jeg vasket gulvet grundig, kastet han opp. Så ble han, på veldig kort tid, helt fin igjen. På morgenen og utover dagen var han helt normal, spiste godt og så ikke ut til å lide noen nød. Hele seansen gikk derfor fort i oppbevaringskammerset i hjernen. To uker senere skjedde det samme igjen. Jeg husker jeg tenkte at "dette skal jeg høre med veterinæren om når han skal vaksineres om litt". I og med at han rett etterpå ikke virket syk, hadde god matlyst og oppførte seg normalt, var jeg ikke så veldig bekymret. Også denne episoden ble lagret i oppbevaringskammerset. En gang jeg kom hjem fra jobb var buret nedsølt av urin og avføring. Selv om jeg ikke kunne merke noe spesielt på hunden, regner jeg med at alle disse uhellene skyltes et anfall.

Også var det alle disse små anfallene. Han har flere ganger reist seg opp fra gulvet veldig merkelig, samtidig som han snur seg mot halen. Det høres jo også veldig godt, når hundepoter ikke får feste til parketten og de sklir under ham. Han ser forskrekket og redd ut, men det hele er over på et sekund eller to. En gang ute på verandaen var jeg sikker på at han hadde blitt stukket av en veps. Ikke minst fordi han kom til meg etterpå og var særdeles klengete og kosete. Jeg fulgte nøye med på han, i tilfellet han skulle få en allergisk reaksjon. Det pleier man gjerne ikke få, når man heller ikke er blitt stukket av en veps….

En annen gang var på vei ut på tur. Rett før vi nådde hageporten mistet han kontrollen over bakbeina og datt litt sammen. Det tenkte jeg heller ikke så mye over, i og med han ellers var frisk og pigg. Jeg ser jo nå, at jeg antakelig er litt sånn ”ah, det er sikkert ikke noe alvorlig” også ser jeg det ann litt for lenge. Jeg lurer på hvor mange anfall han har hatt som jeg ikke har lagt merke til…
Jeg koblet det egentlig ikke opp mot epilepsianfall før natt til fredag. Også da var det i 4-tiden på natten og jeg våknet av krafsing. Sånn det høres ut når en hund febrilsk prøver å reise seg, men bena bare sklir unna. Desperate klør mot glatt parkett. Da jeg kom ut i stua ser jeg bakparten hans riste litt. Han prøver å stå, blikket flakker og han ser vettskremt ut. Han skummer i munnen og er våt av urin på labbene og magen. Deretter detter han om med beina rett ut. Hele hunden rister og jeg setter meg ned lettere sjokkert og handlingslammet. Deretter kommer han til bevissthet igjen og ligger med bena klort fast i gulvet. Han rister og skjelver, øynene buler. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, så jeg bare stryker han beroligende på siden. Det skummer mer ut av munnen, han bader i urin og avføring. Etter kort tid virker han roligere og jeg kan sette i gang med gulvvask. Også denne gang er hele stuegulvet tilgriset av urin og avføring. Hvor lenge har han hatt anfall før jeg kom ut fra soverommet? Jeg aner ikke.
Han vandrer hvileløst rundt meg og vaskekluten før han kaster opp. Etter at gulvet fikk sin etterlengtede vårrengjøring, fikk Swix et aldri så lite morgenbad. Deretter sovnet han i sofaen som ingenting, mens jeg satte meg foran PCen og startet arbeidsdagen 05.30 med et søk på ”epilepsi hos hund”.

Hos veterinæren mandag ettermiddag ble det ikke snakk om lange undersøkelser og diverse testing for å finne ut hva anfallene kom av. Ved hjertefeil skyldes anfallene mangel på surstoff ved aktivitet. I og med at anfallene kommer på natten (noe som er typisk for epilepsihunder) og hjertet han samtidig høres normalt ut, var denne årsaken raskt ute av bildet. Hvis årsaken skulle vært infeksjon, ville hundens helsetilstand vært betydelig redusert. Det må en alvorlig infeksjon til for at dette skal utløse anfall. Allergi var også lite sannsynlig. Veterinæren har jobbet med allergihunder i over 25 år. Hun hadde mange forklaringer på hvorfor det ikke kunne være allergi; blant annet at han ikke har noen luftveisproblemer, hud- eller pelsproblemer. Hunden er enkelt og greit frisk bortsett fra anfallene. Dette bekreftet også blodprøven som ble tatt i dag tidlig. Ingenting i veien med nyrer, lever eller annet. Han er heller ikke nervøs eller aggressiv (noe som kan forekomme ved hjernesvulst). Han skal fra og med i dag starte med medisinering (Fenemal), en tablett morgen og kveld hver dag. Om tre uker skal han ta ny blodprøve for å kontrollere medisineringen og eventuelt justere doseringen.

Fakta hentet fra Norsk Epilepsiforbund og NettDyrlegen.com

Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Er det få og små slike forstyrrelser blir effekten kanskje bare at hunden svaier litt, mens kraftige utladninger i hjernen utløser kramper og bevisstløshet. Om man har utelukket andre organsykdommer som årsak til krampene, sier man at epilepsien er primær eller idiopatisk. Den kan imidlertid fortsatt komme av sykdommer som kanskje oppdages med mer avanserte undersøkelser som f eks MRI (magnetkamera), men siden de fleste klinikker ikke har tilgang til denne typen av diagnostikk, så nøyer man seg som regel med en blodprøve og hjerteundersøkelse.
De fleste tilfellene av idiopatisk epilepsi kommer mellom 0,5-3 års alder. Debuterer epilepsien tidligere eller senere bør man først søke etter en annen årsak en idiopatisk epilepsi.

Små epileptiske anfall kan vise seg som merkelig oppførsel, f eks at hunden sitter og ser eller glefser etter innbilte fluer. Krampeanfall kommer ofte når hunden sover eller hviler, med andre ord kan man ofte se dem om natten eller i tidlige morgentimer, men de kan dukke opp når som helst på døgnet.
Ordentlige krampeanfall begynner ofte med et “advarselstegn” som kalles aura. Dyreeiere med epileptiske hunder lærer seg etter hvert å kjenne igjen disse tegnene. Auraen består i at hunden på et eller annet vis endrer sin adferd. Den kan bli urolig eller apatisk, stå og stirre rett ut i luften med tomt blikk osv.
Auraen etterfølges fort av selve anfallet, også kalt iktus. Under anfallet faller hunden på siden, det er ikke mulig å få kontakt, den har glassaktig blikk og hele kroppen og beina er helt strekt ut og stive. Ofte tisser og bæsjer hunden på seg. Dette etterfølges av kramper der alle muskler vekselvis spennes og slapper av. Lengden på anfallene varierer fra noen sekunder til flere minutter. I verste fall havner hunden i en såkalt status epilepticus og den slutter ikke med krampene før den får behandling eller dør.
Når anfallet slutter kommer den såkalte postictale fasen Da kan hunden være forvirret, men det er sjeldent at den er aggressiv. Den oppfører seg urolig, det virker som den ikke kjenner igjen matmor eller matfar, kan være vinglete og iblant kan den til og med virke blind. Den postictale fasen går vanligvis over på 5-30 minutter.

Forebygging

Ikke bruk rammede dyr i oppdrett, da det kan være arvelig. Hunder med kramper bør tilbys et rolig og stressfritt miljø med stabile rutiner.

I tidsskriftet Norsk Legeforening fra 2005; 125:2172-4 ble resultater fra en interessant undersøkelse om epilepsi lagt frem. I denne undersøkelsen ble forekomsten av anfallsutløsende faktorer kartlagt. 794 personer deltok i undersøkelsen som viste at emosjonelt stress, søvnmangel og tretthet var faktorer som hyppigst ble rapportert. I artikkelen står det også at både klinisk erfaring og tidligere studier har vist at det er en tett forbindelse mellom emosjonelt stress og epileptiske anfall. Sterkest virker kronisk stress. Stresshormoner senker anfallsterskelen.

Selv om undersøkelsen dreier seg om mennesker og ikke hunder, er det likevel nærliggende å tro at epilepsianfallene og Swix sitt stressproblem har en sammenheng. Jeg er selvfølgelig veldig spent på medisinenes virkning. Jeg tør ikke håpe på for mye, men det hadde vært vidunderlig om Swix sine stressproblemer ville minke. Hunder og mennesker blir veldig slitne etter anfall. Hvis han går rundt og har en rekke små anfall som jeg ikke legger merke til, så er det jo ikke så rart han er sliten og trenger mange hviledager etter små utflukter.Med færre (eller forhåpentligvis ingen) anfall, vil jo naturlig nok dette føre til færre stressfaktorer for Swix. Hvor stor innvirkning medisineringen har på stresset i det store og det hele gjenstår å se. Det går nok noen uker før medisinen vil gi noen effekt. Jeg krysser fingre og tær!