Swix

Kunsten å slappe av

2011-09-18T11:40:00.001+02:00

I dag er det virkelig rufsete høstvær ute. Det blir nok mye sofa, te og bok i dag:) Det har vært noen hektiske dager, så jeg har ikke hatt tid til å føle på bloggelysten. Sliter litt i dag med å hente den frem igjen også....Nå har vi derimot fått slappet av i vårt eget tempo i helgen, så stressnivået til både hund og eier har kommet tilbake til det normale. Vi har hatt (og har forsåvidt fortsatt) malere som sirkler rundt huset i en stor lift på dagtid. Vi har hatt snekkere som har satt inn takvinduer, laget lufting og isolert oppe på loftet vårt. Det har med andre ord vært ganske høyt lydnivå i leiligheten frem til sjutiden på kvelden hver dag. PK har organisert alt dette her, hentet materialer og snekret en del selv også. Det har vært mye folk ut og inn, opp og ned - noe som ikke er helt heldig for en hund som er lettstresselig i utgangspunktet. Han har i et par uker blitt med på jobben og tilbrakt dagene i bilen. Det har fungert kjempefint, og jeg tror han har satt pris på å få strekke på beina i friluft i lunsjen.

Forrige helg var vi på første kurshelg hos Turid. Det var veldig bra og jeg lærte masse nytt - og fikk repetert en del som jeg visste fra før:) Vi snakket mye om kroppsspråk og hva det er vi siganliserer til hundene. Vi lagde beriket miljø ute på gressbanen. Alt mulig rart fra loft og kjeller ble plassert ut på plenen slik at hundene etter tur kunne gå å undersøke gjenstandene. Vi snakket også litt om naturlig beriket miljø. Det eksempelet jeg likte best var en plass hvor det akkurat har stått et sirkus som har pakket og reist. Tenk så mange spennende lukter!
Swix var ganske stresset, selv om jeg prøvde å etterlikne jobbsituasjonen (bil - parkere - kort lufting - inn i bilen - bein og gå) så godt det lot seg gjøre. Det fungerte dårlig. Han taklet ikke bilen noe særlig på dette nye stedet, selv om jeg parkerte skjermet og langt unna alle de andre. Det er jo en setting med en del hunder, så han oppfattet nok mer enn hva jeg hadde tenkt og trodd. Den første dagen gikk det ganske greit. Han bjeffet litt før han la seg til å sove (på jobben har han jo ikke bjeffet i det hele tatt...), men dag to var ganske ille. Han var sikkert litt stresset fra dag 1 i tillegg, og da er terskelen for å bjeffe særdeles lav. Dumt. Han ble med inn der vi hadde teori en liten stund. Greit nok, han bjeffet jo ikke der - men stressnivået sank i alle fall ikke. Håper virkelig det roer seg neste gang....

Jeg merket jo veldig at han var sliten etter helgen + alt dette andre her i huset. Han har vært "litt på tuppa" liksom. Nå har han fått noen hviledager og sovet masse. Litt beriket miljø har han fått (loftet som nå er byggeplass), og vi har funnet et herlig skogsområde ved parkeringen til Bogstadvannet. Skogbunnen er jevn og fin, så det er veldig lett å gå overalt på kryss og tvers mellom trærne. I går fikk han løpe masse løs og han hadde til tider ganske høyt tempo med noen merkelige kenguruhopp. Vi fant også masse elghår ved en trestamme. Han var veldig nysgjerrig og snuste forsiktig en lang stund. Spennende! Jeg var jo veldig spent på hvordan han ville roe seg hjemme etterpå, i og med at turen var litt lenger enn vanlig. Det gikk kjempefint og det var virkelig en liten seier!

På torsdag skal han kastreres. Selvfølelig veldig spent på virkningen, men det får jeg vel ikke vite før etter ca. 2 uker....

Til slutt noen seriebilder av Swix i sofaen:

Sokketyven har slått til igjen

2011-08-06T11:52:00.002+02:00

Jeg føler meg endelig uthvilt, etter 12 timer med søvn. Siden natt til torsdag har jeg stort sett vasket gulv - natt og dag. Det hele startet med at Swix kastet opp en sokk onsdag morgen. Han var frisk og fin hele dagen, men kastet opp all maten onsdag kveld. Han kastet opp flere ganger i løpet av natten og på morgenen. Torsdag morgen skulle han likevel til veterinæren for å ta blodprøve (helt fin prøve, så jeg skal fortsette med samme dosering på epilepsimedisinen. Deilig at han også ikke har noen bivirkninger) så ba om røntgen i samme slengen. Kjenner jeg den hunden rett, kunne det jo fort være flere sokker nedi magen hans. Mistenker at han har fått tak i noen lett tilgjengelige da vi pakket og skulle reise fra hytta forrige helg. Røntgenbildet viste ingenting, og det går visst noe magesjau blant hunder nå. Jeg fikk derfor beskjed om å observere han til neste morgen. Swix ble ikke bedre, tvert i mot. Han ble mer og mer sliten, og etter hvert kastet han også opp vann som han drakk. Jeg leverte han derfor inn igjen fredag morgen. De skulle først ta kontrastrøntgen. Da gir hunden et middel som synes på røntgenbilder. Med gjentatte bilder, kan man se hvordan kontrastmiddelet beveger seg gjennom systemet. Etter noen timer ringte veterinæren og fortalte at kontrastmiddelet ikke kom seg videre ut av magesekken. Antakelig lå det noe der og sperret. De startet operasjonen på formiddagen og jeg skulle hente han rundt halv fire. Når tiden nærmet seg for avhenting, fikk jeg beskjed om at han ikke var klar for avhenting før halv syv. For det første har han vært gjennom en operasjon i buken før, noe som gjorde det vanskeligere og mer tidkrevende (ruglete hud). Magesekken viste seg dessuten å være tom, slik at de måtte lukke igjen for deretter å åpne tarmen (!). Sokken lå så lang den var litt ned i tarmen (ikke som en sammenkrøllet ball som sist – noe som førte til en ekstrem påkjenning for tarmen). Almenntilstanden hans var jo også generelt bedre denne gang enn forrige gang. Veldig dumt at man ikke kunne se denne sokken på røntgenbildet, men men. Han klynket og pep en del i går kveld, så jeg ringte veterinæren for å rådføre meg om dosering av smertestillende. Doseringen skulle tilsi at han ikke hadde noen smerter, så pipingen kom nok av andre ting. Jeg tenkte som så at han helt sikkert var stresset, forvirret og følte seg rar og stiv. Han vet jo ikke hva som har skjedd, så piping og klynking ville nok være en naturlig reaksjon. Det var i alle fall greit å vite at det ikke kom av smerter – uansett kunne jeg ikke øke doseringen noe mer. Pipingen ga seg etter en stund også.

Ellers har jeg bestemt meg for å kastrere han. Dette må jo nå utsettes litt, naturlig nok. I ferien hadde nabohytta med seg en tispe med løpetid, noe vi merket særdeles godt. I to uker har Swix stresset, bjeffet, pepet, vandret rastløst rundt og ikke minst stukket av hvis han fikk sjansen. De siste dagene var det jo fantastisk vær, så da dro vi ut med båten hver dag. Der fikk han heldigvis slappet av litt, men med en gang han så en hund på en holme eller på fastland (det er en del av dem i fellesferien), ble han helt vill. Absolutt alle hunder var potensielle løpske tisper! I tilegg er jo båtturer for han masse nye inntrykk, så han ble jo veldig sliten av det også. Stakkars liten, stakkars oss og stakkars naboer. Tror nok i det store og det hele at båtturene var bedre enn tispelukten på hytta. Han sov en del i båten, samtidig var det jo mye mer lufting og behagelig temperatur ute på sjøen. Vår kvalitet på ferien kan vel heller diskuteres. Ojjameg. Det er ikke ofte man føler behov for ferie – etter ferien….

Jeg ser med glede at sommerfuglbusken endelig har begynt å blomstre. Jeg synes kanskje det var litt sent, i og med at det vitterlig står at den skal blomstre fra overgangen juni/juli (!). Så nå skal jeg nyte den bitte lille solen jeg kan skimte i dag – og se om jeg kan se noen sommerfugler. Det hadde vært hyggelig:)

Epilepsi hos hund

2011-07-12T18:40:00.007+02:00

Da har Swix fått diagnosen epilepsi.
Når jeg nå sitter og tenker tilbake, har han hatt i hvert fall 4 kraftige og flere mildere anfall de siste 4-5 månedene. Første gang våknet jeg i 4-tiden av et voldsomt leven ute i stua. Jeg trodde han holdt på å rive ned hele huset. Det jeg så, var en hund som vandret forvirret rundt og sjanglet litt som om han var full. Det var urinsøl over hele stuegulvet, samt noe avføring. Det var da en skikkelig magesjau, tenkte jeg. Mens jeg vasket gulvet grundig, kastet han opp. Så ble han, på veldig kort tid, helt fin igjen. På morgenen og utover dagen var han helt normal, spiste godt og så ikke ut til å lide noen nød. Hele seansen gikk derfor fort i oppbevaringskammerset i hjernen. To uker senere skjedde det samme igjen. Jeg husker jeg tenkte at "dette skal jeg høre med veterinæren om når han skal vaksineres om litt". I og med at han rett etterpå ikke virket syk, hadde god matlyst og oppførte seg normalt, var jeg ikke så veldig bekymret. Også denne episoden ble lagret i oppbevaringskammerset. En gang jeg kom hjem fra jobb var buret nedsølt av urin og avføring. Selv om jeg ikke kunne merke noe spesielt på hunden, regner jeg med at alle disse uhellene skyltes et anfall.

Også var det alle disse små anfallene. Han har flere ganger reist seg opp fra gulvet veldig merkelig, samtidig som han snur seg mot halen. Det høres jo også veldig godt, når hundepoter ikke får feste til parketten og de sklir under ham. Han ser forskrekket og redd ut, men det hele er over på et sekund eller to. En gang ute på verandaen var jeg sikker på at han hadde blitt stukket av en veps. Ikke minst fordi han kom til meg etterpå og var særdeles klengete og kosete. Jeg fulgte nøye med på han, i tilfellet han skulle få en allergisk reaksjon. Det pleier man gjerne ikke få, når man heller ikke er blitt stukket av en veps….

En annen gang var på vei ut på tur. Rett før vi nådde hageporten mistet han kontrollen over bakbeina og datt litt sammen. Det tenkte jeg heller ikke så mye over, i og med han ellers var frisk og pigg. Jeg ser jo nå, at jeg antakelig er litt sånn ”ah, det er sikkert ikke noe alvorlig” også ser jeg det ann litt for lenge. Jeg lurer på hvor mange anfall han har hatt som jeg ikke har lagt merke til…
Jeg koblet det egentlig ikke opp mot epilepsianfall før natt til fredag. Også da var det i 4-tiden på natten og jeg våknet av krafsing. Sånn det høres ut når en hund febrilsk prøver å reise seg, men bena bare sklir unna. Desperate klør mot glatt parkett. Da jeg kom ut i stua ser jeg bakparten hans riste litt. Han prøver å stå, blikket flakker og han ser vettskremt ut. Han skummer i munnen og er våt av urin på labbene og magen. Deretter detter han om med beina rett ut. Hele hunden rister og jeg setter meg ned lettere sjokkert og handlingslammet. Deretter kommer han til bevissthet igjen og ligger med bena klort fast i gulvet. Han rister og skjelver, øynene buler. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, så jeg bare stryker han beroligende på siden. Det skummer mer ut av munnen, han bader i urin og avføring. Etter kort tid virker han roligere og jeg kan sette i gang med gulvvask. Også denne gang er hele stuegulvet tilgriset av urin og avføring. Hvor lenge har han hatt anfall før jeg kom ut fra soverommet? Jeg aner ikke.
Han vandrer hvileløst rundt meg og vaskekluten før han kaster opp. Etter at gulvet fikk sin etterlengtede vårrengjøring, fikk Swix et aldri så lite morgenbad. Deretter sovnet han i sofaen som ingenting, mens jeg satte meg foran PCen og startet arbeidsdagen 05.30 med et søk på ”epilepsi hos hund”.

Hos veterinæren mandag ettermiddag ble det ikke snakk om lange undersøkelser og diverse testing for å finne ut hva anfallene kom av. Ved hjertefeil skyldes anfallene mangel på surstoff ved aktivitet. I og med at anfallene kommer på natten (noe som er typisk for epilepsihunder) og hjertet han samtidig høres normalt ut, var denne årsaken raskt ute av bildet. Hvis årsaken skulle vært infeksjon, ville hundens helsetilstand vært betydelig redusert. Det må en alvorlig infeksjon til for at dette skal utløse anfall. Allergi var også lite sannsynlig. Veterinæren har jobbet med allergihunder i over 25 år. Hun hadde mange forklaringer på hvorfor det ikke kunne være allergi; blant annet at han ikke har noen luftveisproblemer, hud- eller pelsproblemer. Hunden er enkelt og greit frisk bortsett fra anfallene. Dette bekreftet også blodprøven som ble tatt i dag tidlig. Ingenting i veien med nyrer, lever eller annet. Han er heller ikke nervøs eller aggressiv (noe som kan forekomme ved hjernesvulst). Han skal fra og med i dag starte med medisinering (Fenemal), en tablett morgen og kveld hver dag. Om tre uker skal han ta ny blodprøve for å kontrollere medisineringen og eventuelt justere doseringen.

Fakta hentet fra Norsk Epilepsiforbund og NettDyrlegen.com

Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Er det få og små slike forstyrrelser blir effekten kanskje bare at hunden svaier litt, mens kraftige utladninger i hjernen utløser kramper og bevisstløshet. Om man har utelukket andre organsykdommer som årsak til krampene, sier man at epilepsien er primær eller idiopatisk. Den kan imidlertid fortsatt komme av sykdommer som kanskje oppdages med mer avanserte undersøkelser som f eks MRI (magnetkamera), men siden de fleste klinikker ikke har tilgang til denne typen av diagnostikk, så nøyer man seg som regel med en blodprøve og hjerteundersøkelse.
De fleste tilfellene av idiopatisk epilepsi kommer mellom 0,5-3 års alder. Debuterer epilepsien tidligere eller senere bør man først søke etter en annen årsak en idiopatisk epilepsi.

Små epileptiske anfall kan vise seg som merkelig oppførsel, f eks at hunden sitter og ser eller glefser etter innbilte fluer. Krampeanfall kommer ofte når hunden sover eller hviler, med andre ord kan man ofte se dem om natten eller i tidlige morgentimer, men de kan dukke opp når som helst på døgnet.
Ordentlige krampeanfall begynner ofte med et “advarselstegn” som kalles aura. Dyreeiere med epileptiske hunder lærer seg etter hvert å kjenne igjen disse tegnene. Auraen består i at hunden på et eller annet vis endrer sin adferd. Den kan bli urolig eller apatisk, stå og stirre rett ut i luften med tomt blikk osv.
Auraen etterfølges fort av selve anfallet, også kalt iktus. Under anfallet faller hunden på siden, det er ikke mulig å få kontakt, den har glassaktig blikk og hele kroppen og beina er helt strekt ut og stive. Ofte tisser og bæsjer hunden på seg. Dette etterfølges av kramper der alle muskler vekselvis spennes og slapper av. Lengden på anfallene varierer fra noen sekunder til flere minutter. I verste fall havner hunden i en såkalt status epilepticus og den slutter ikke med krampene før den får behandling eller dør.
Når anfallet slutter kommer den såkalte postictale fasen Da kan hunden være forvirret, men det er sjeldent at den er aggressiv. Den oppfører seg urolig, det virker som den ikke kjenner igjen matmor eller matfar, kan være vinglete og iblant kan den til og med virke blind. Den postictale fasen går vanligvis over på 5-30 minutter.

Forebygging

Ikke bruk rammede dyr i oppdrett, da det kan være arvelig. Hunder med kramper bør tilbys et rolig og stressfritt miljø med stabile rutiner.

I tidsskriftet Norsk Legeforening fra 2005; 125:2172-4 ble resultater fra en interessant undersøkelse om epilepsi lagt frem. I denne undersøkelsen ble forekomsten av anfallsutløsende faktorer kartlagt. 794 personer deltok i undersøkelsen som viste at emosjonelt stress, søvnmangel og tretthet var faktorer som hyppigst ble rapportert. I artikkelen står det også at både klinisk erfaring og tidligere studier har vist at det er en tett forbindelse mellom emosjonelt stress og epileptiske anfall. Sterkest virker kronisk stress. Stresshormoner senker anfallsterskelen.

Selv om undersøkelsen dreier seg om mennesker og ikke hunder, er det likevel nærliggende å tro at epilepsianfallene og Swix sitt stressproblem har en sammenheng. Jeg er selvfølgelig veldig spent på medisinenes virkning. Jeg tør ikke håpe på for mye, men det hadde vært vidunderlig om Swix sine stressproblemer ville minke. Hunder og mennesker blir veldig slitne etter anfall. Hvis han går rundt og har en rekke små anfall som jeg ikke legger merke til, så er det jo ikke så rart han er sliten og trenger mange hviledager etter små utflukter.Med færre (eller forhåpentligvis ingen) anfall, vil jo naturlig nok dette føre til færre stressfaktorer for Swix. Hvor stor innvirkning medisineringen har på stresset i det store og det hele gjenstår å se. Det går nok noen uker før medisinen vil gi noen effekt. Jeg krysser fingre og tær!

Sommer og sol

2011-06-05T12:22:00.000+02:00

Herlig med sommer, blomstring, sol og varme. Verbenaen i balkongkassene stortrives (bildene over) og er en fryd for øye (og nesen) både fra balkongen og nede i hagen/ute på gaten. Blir nok de til neste år også. I går måtte jeg potte litt om på plantene. Sommerfuglbusken har fått frodig bladverk og fikk komme over i den store potten. Et par krypslør og en lavendel ble det plass til rundt. Hverken krypslør eller sommerfuglbusken har begynt å blomstre enda, men tipper de kommer for fullt om ikke lenge. Er veldig spent:) Lavendelen ble flyttet over i den lille potten. Så frodig er det blitt, at jeg hadde en eføy og en krypslør til overs. De fikk ny plass i en krukke ved inngangspartiet. Nye balkongmøbler gjør seg også, men har strevd litt med å finne stoler. Først fant jeg et par på Jysk som jeg trodde ville passe perfekt....men nei. De ble levert inn igjen på fredag, og nå har jeg endelig funnet noen som jeg liker og som jeg vet passer. Med litt surrekjøring (jeg har det med å kjøre feil - selv med navigasjon....) fant jeg frem til parkeringen ved Kalvøya og Sommershoppen (fristet med et bad da jeg så den herlige stranden, men vannet holder vel neppe mer enn rundt 12 grader....). De hadde jo selvfølgelig ikke inne akkurat den fargen jeg skulle ha, så da måtte jeg bestille. Jeg bare håper de har de inne hos Brafab i Sverige, slik at jeg får de om en ukes tid.... De gamle balkongmøblene (som vi fikk av naboen da de flyttet) står nå ved inngangspartiet. Der passer det perfekt med et lite rundt kafébord, som ble litt lite for oss oppe på balkongen:)

Det går egentlig veldig bra med Swix. Jeg skriver egentlig fordi det dukket opp en uventet episode for et par uker siden. 17. mai var han inne og slappet av, ikke noe mas eller stress for hans del. Han slappet godt av både dagene før og etter, så jeg tenkte vel egentlig ikke noe mer over det. Et par dager etter 17 mai, tok jeg derfor turen til en stall inne i Sørkedalen. Vi tuslet rundt litt på avstand (strømgjerder er liksom ikke tingen å snuse på...) og han virket rolig og fin. Det var en elv der som vi tuslet ned til - og han vasset og snuste. Egentlig helt som vanlig. Turen var ikke lang, og for meg virket det som en fin liten utflukt. Vel hjemme igjen var han derimot ganske urolig resten av kvelden, så jeg tenkte at; ja ja, vi får ta det rolig de neste dagene så han får hvile ut. Det har jo hendt at han har fått slike reaksjoner hvis turen har vært litt for lang, hvis vi har møtt veldig mange hunder eller hvis han bare er veldig sliten. Da har han, i det siste, bare sovet seg inn igjen. No stress. Dagen etter så jeg derimot at baklabben hadde fått gjennomgå litt, og dumme meg satte ikke på sokk med en gang. Etter at jeg kom hjem fra jobb, så labben slik ut som den gjorde i høst etter alle operasjonene. På med sokk! Veldig irriterende egentlig, for jeg tror egentlig ikke han var så veldig stresset. Han slappet godt av og var rolig og fin igjen veldig fort, så jeg tror nok den selvskadingen blir litt avhengihetsdannende når han først setter igang. Gnagebein er tydeligvis ikke like godt som egen fot med hår i slike situasjoner.... Og jeg kan jo ikke fôre han med kjøttfulle gnagebein hele dagen heller, det tåler jo ikke magen hans. Så lenge han har sokk på, lar han labben være i fred (den andre baklabben har han jo ikke rørt, så SÅ stresset kan han jo ikke ha vært....). Jeg har tenkt tanken at kanskje han hadde kommet borti noe som skapte en irritasjon og kløe, som igjen gjorde at han ble urolig og gikk løs på labben sin....jeg vet ikke. Såret har i alle fall grodd, men tåler ikke mye slikking. Prøvde å ha av sokken litt i går, men da skulle han slikke hele tiden. Hverken kos eller gnagebein var nok til å avlede, så da puttet jeg på han sokk igjen. Den får heller være på, til hårene har begynt å gro skikkelig ut igjen. Litt pes, men det går greit.

Kosestund i sofaen. Det er ikke bare vi mennesker som liker å ha pute under hodet....;)

Ellers kan jeg jo opplyse om at jeg har meldt oss på Turid Rugaas sin hundetrenerutdannelse. Jeg gleder meg enormt og vet at det vil passe Swix perfekt. Han kan delta akkurat så mye som han takler. I tillegg er jeg jo over middels interessert i hundeadferd og hundespråk (har ikke telt alle bøkene i bokhyllen....) så det passer nok perfekt for meg også:) Det starter i september. Og når jeg ser hvor mye bedre og roligere han er blitt nå rundt 2 års alder, kommer han helt sikkert til å modnes masse i månedene fremover mot september, og ikke minst underveis på kurset.

Ha en fortreffelig sommerdag:)

Blomstring

2011-05-13T21:26:00.000+02:00

I dag tuslet jeg og Swix ned til Lysakerelven. Sola som varmer, blomster som dufter, intense farger, sildrende vann = terapi. HERLIG! Swix storkoste seg også, spesielt da vi møtte en flat på 1,5 år! Full klaff, men de ble fort slitne begge to etter intens jagelek og brytekamplek. Derfor skilte vi de og gikk hver vår vei etter veldig kort tid, men du så gøy de hadde det! Små ting - store gleder :D

Blomstring ved elvebredden

Swix har funnet en spennende lukt

Blomstene begynner å komme på plass på balkongen også. I den lille krukken er det en sommerfuglbusk og krypslør (tror jeg det het). Begge deler vil fungere som stauder og blomstrer fra juni. Når sommerfuglbusken trenger større plass (kanskje allerede neste år), får den komme over i den store potten. Og hvis den en gang blir for stor for terrassen er det god plass i hagen;) Først må den riktignok overleve vinteren i kjelleren....
I den store potten har jeg i år sommerfugllavendel og eføy. Gleder meg til å handle blomster til balkongkassene i morgen - da blir det riktig så frodig og fint til 17 mai!

Sommerfugllavendel

God 17 mai-helg (for den som har fri på mandag i alle fall....)

Vårstemning i skogen

2011-05-03T20:17:00.001+02:00

Tuslet en tur i skogen i dag. Herlig å se så mye hvitveis som soler seg og nyter våren :) Masse spennende lukter for Swix også. Det ble en rolig tur i motsetning til gårsdagen.

Turen i går startet jo rolig, og han tuslet rundt og snuste som vanlig. På vei hjem møtte vi ikke mindre enn tre hunder! Den første var en 13 år gammel hanne som gryntet litt morskt under hilsingen. Likevel prøvde Swix seg med lapp og å hoppe opp. Jeg tenkte kanskje det hadde litt med stress å gjør, men denne gang virket det ikke sånn heller. Swix hadde ingen andre stresstegn og handlingen så veldig bevisst ut. Gamlingen (som vanligvis pleide å si krasst i fra) gryntet bare videre litt utilpass. Kunne ønske jeg var adferdsekspert, men selv med "bibelen" til hjelp (Hundens språk og atferd av Barbara Handelman) skjønner jeg ikke helt hva Swix tenkte for noe. Tror nok gamlingen ikke gadd å hisse seg så grådig opp for en ung og umoden "russ", og kanskje var det nettopp derfor Swix så sitt snitt til å utnytte dette og "kjekke" seg litt? Vi gikk udramatisk videre.

Den neste hunden vi møtte (rett etterpå) var en 7 mnd gammel labrador (som dessverre trakk noe voldsomt i båndet og som dessverre hadde halsbånd). Jeg prøvde derfor diskret å gjøre møtet så kort som mulig, men med to hunder som absolutt forgudet hverandre, så var jo ikke det bare bare. En kort basete hilsing før vi tuslet videre var derfor vanskelig å unngå. Og deretter møtte vi jommen meg enda en labrador (Jesper), noe eldre men usikker på hvor gammel. Jesper sin hage har vi gått forbi flere ganger, og han har nylig startet å bjeffe på hunder som går forbi. Jeg stoppet 10 meter unna i håp om at de skulle gå videre (syntes Swix hadde opplevd nok på denne turen....), men de skulle visst mot oss. Å snu er håpløst, for når Swix har sett en hund som i tillegg kommer mot oss - ja da er han helt besatt på å hilse. Dette ble et helt anderledes møte igjen. Jesper brummet litt, men jeg er ganske sikker på at det hadde gått helt knirkefritt uten bånd (eller i alle fall at han var løs). Jeg hadde langt og slakt bånd (i motsetning til Jesper) og startet å gå i bue, se en annen vei osv. Swix var ikke like ivrig på de dempede signalene enda (fortsatt et godt stykke mellom oss). Swix setter seg gjerne ned og ser rett mot den andre hunden på avstand. Når de kommer litt nærmere reiser han seg og ser oppmerksomt mot den møtende hunden. Når de kommer enda nærmere og han har lest den andre hundens signaler god nok, springer han gjerne litt rundt og bak til rompa for å snuse - forholdsvis direkte i mine øyne. Mot Jesper ble han stående (usikker på Jesper sine signaler?). Når de var helt innpå hverandre snuste de litt på hverandre, men Jesper brummet litt fortsatt. Da først kom Swix med dempede signaler (han snudde seg og snuste litt i bakken etc). Nysgjerrig som han er, klarte han jo ikke la være bort for å snuse litt forsiktig (dvs. stå litt unna og strekke hals for så vidt å få inn litt ekstra dufter i nesen), selv om det medførte litt høyere brumming. Det dumme var at eieren til Jesper nå brøt inn og holdt rundt hodet/halsen til Jesper fordi han brummet. Det var ikke gøy å se den usikre hunden bli enda mer usikker. Brummingen gikk, ikke uventet, over til tydelig knurring (men ingen blottede tenner) og hunden hadde store vidåpne hvaløyne (stress stress stress). Jeg trakk meg selv og Swix rolig bort. Bjeffingen neste gang vi går forbi hagen til Jesper vil nok ikke akkurat avta med det første etter dette....sukk. Swix taklet egentlig turen veldig bra. Ingen hyperventilering før han slo seg til ro heller (det var jo hverdagskost før jul).

Så noen herlige bilder ( i den grad man kan ta herlige bilder med et lite kompaktkamera....åhhh har sååååå lyst på digitalt speilreflekskamera!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!) fra dagens tur.

Innkalling er gøy!

Matmor har gjort seg flid med å gjemme godbitene skikkelig godt:)

Og etter denne herlige turen med godbitsøk og mange spennende lukter, ligger han og sover så søtt som bare det:)

Til noe helt annet - Dagens tips:

Ikke kjøp dyre burmadrasser til 6-700 kroner. Jeg fant en gammel sommerfiberdyne på loftet og puttet på et dynetrekk (selvfølgelig matchende limegrønt på soverommet og grått i bilen). Brettet i tre-fire er den en herlig myk seng i buret. Jeg har observert at han har dandert ene enden slik at han har fått hodepute og støttekant - kjempesøtt og billig:) Sommerfiberdyne kan du få for under 200 kroner og sikkert helt gratis på finn.no. Dessuten kan de vaskes på 60 grader!

"Ny" hund

2011-04-30T21:06:00.001+02:00

Da har Swix fått sommerklippen! Labbene tok veldig lang tid denne gang (tror det har en sammenheng med uheldig kloklipp for kort siden siden... :-O ), så jeg delte opp klippingen på to dager. Etter første runde turte jeg ikke gå utenfor hagen med han (knis). Det ble kveldstissing i mørten, morgentur i hagen og en rask tisserunde i hagen tidlig ettermiddag før siste klipp dagen etter - og SÅ kunne jeg ta han med på tur. Før han var ferdig klipt så han ut som en blanding av portis, puddel og sau! Alle fire beina var klipt, samt innerste del av halen (portishaleklipp). Oj oj oj.... Han brydde seg mindre enn meg i alle fall ;) Labbeskrekken løsnet heldigvis i løpet av klippetiden (takk til fersk lammekjøtt for katter....) og det går også mye bedre med kloklippen igjen. Jeg har ikke rukket å vende han til den nye slipemaskinen, så det blir fortsatt klipp med klotanga. Uansett tror jeg slipemaskinen blir ypperlig mot oppflising! Det er nok enda en stund til. Nå trener jeg på å putte neglene inn mot sliperen uten at den er på. Lyden er litt skremmende, så vi får ta det i små steg:) Jeg trøster meg med at jeg får undersøke, kose og dulle med poter og negler så mye jeg vil ellers, altså når klotanga ikke er fremme....

Nå er balkongen nesten ferdig også. PK var og byttet noen av bordene som var litt stygge, men perfeksjonist som han er skal han bytte enda flere : / Den blir vel ferdig omsider....

"Ny" hund på "ny" balkong. Bare blomster igjen snart....

Mye spennende som skjer i gata

Oj, der var det hund.....

God oversikt mot gata fra sofaen også....

Og til slutt en neslesommerfugl på en sommerfuglbusk. Gleder meg veldig til nettene blir frostfrie:D

Byggeplasshund

2011-04-25T18:49:00.002+02:00

God påske!

For første gang i hele mitt liv har jeg ikke tilbrakt påsken på fjellet. Veldig rart, men i og med at jeg var en uke i Engelberg (med påskevær hele uken!), så har ikke savnet vært så stort. Påsken er jo så sen, så de store skiopplevelsene tror jeg ikke jeg har gått glipp av. I stedet har vi endelig skiftet den gamle markisen (den nye har lugget i garasjen i to år....). Veggen bak markisen har fått to strøk maling og det samme har balkongrekkverket. Nytt terrassegulv (mangler bare to bord. De var nemlig så stygge, så de skal vi bytte) i varmebehandlet trevirke. Dvs. at treet omtrent er kokt i stykker (for å si det enkelt) slik at det er helt dødt - som igjen vil si - VEDLIKEHOLDSFRITT!!!!! Etterhvert vil det gråne, noe som blir fint til den beige husfargen. Sitter forresten her ute nå og nyter siste påskesol i singlet og skjørt. Grønt løv har endelig sprunget ut og tærne lufter seg i sval vårvind. HERLIG:)

Etter noen dager med jobbing på balkongen dro vi til hytta ved sjøen. Sommerstemning med frokost og lunsj ute:) Annekset jeg tegnet 2. året på arkitekthøyskolen (for ca. 10 år siden!!!!!!!!!!!!!!) begynner nå å bli ferdig. Det har tatt sinnsykt lang tid, men den som venter på noe bra..... Til vårt forsvar ble det satt på vent da jeg og PK startet rehabiliteringen av vår egen leilighet (noe som tok et år - takk til tålmodige svigerforeldre som lot oss bo i kjelleren...). Dette maratonåret førte til at vi ble skikkelig lei, noe som ikke akkurat fikk fart på hyttebyggingen. Og i 2009 kom jo Swix. Året etter ble også redusert, da han måtte ha fullstendig ro etter at jeg "lot han møte veggen". Vel, nå er det pån igjen, både på hytta og på loftet her hjemme (men altså først balkongen...). Etter en hektisk byggeplasspåske, må jeg si Swix har imponert meg. Greit, han stresset en del innimellom (litt for lite søvn, mye som skjer osv.), men når vi først kubba på sofaen på kveldene - så fant han roen med en gang (også på hytta hvor han ikke har vært siden august). Det hjalp jo ikke at hyttenaboen nedenfor oss hadde med seg en løpsk tispe....argh. Heldigvis reiste de fredagen, slik at hormonene til Swix fikk roet seg noen hakk de to siste dagene. Etter et par dager på hytta slappet han av (i alle fall tilsynelatende) mens vi bygde. Det fungerte best hvis jeg holdt meg på terrassen og sto for saging av panelbord, rett ved der han lå i skyggen.

Balkonglivet er også særdeles spennende! Veldig mye som skjer i gata som man absolutt ikke må gå glipp av:) De første dagene etter at balkongen ble åpnet for sesongen, ble han utrolig fort sliten. Jeg måtte korte ned på den allerede korte turen(!). Unger som leker, hunder (!), barnevogner (kan noen ganger mistenkes for å være hunder det også), joggere, syklister, russebussnekring, katter.... det er ikke rart det blir litt slitsomt:) Da ble det noen dager med rotrening ute på balkongen - noe som resulterte i en ny lue med tilhørende tovede votter:)

Nå har han vent seg til den nye sesonglivsstilen og slapper godt av her ute, selv om det er masse lyder fra alt som skjer der nede på gata hele tiden. Veldig glad for at han ikke vokter, selv om det egentlig ligger til rasen. Han bare logrer:) Det eneste er at hvis det går forbi en særdeles spennende hund (kanskje tispe med løpetid?), så begynner han å mase og pipe og vil ut, sukk.

Hyttebygging! Swix ligger i skyggen og følger med. Etterhvert fikk han faktisk dreisen på å sove mens jeg sto og sagde plank. Skikkelig byggeplasshund....

Det nærmer seg ferdig:) Foran fastfeltet på skyvedøren skal det monteres et smalt "frokostbarbord". Der kan man sitte (barkrakker er en fantastisk oppfinnelse! De tar ikke så stor plass, og passer utmerket på et 30 kvm stort anneks som skal romme alt) og nyte søvnig morgente og telle seilbåter ute på sjøen. Gleder meg allerede....

Dette skal bli anneksets louge (2x2 m) med utsikt mot sjøen. Gleder meg noe innmari til veggene er ferdig panelt og vi kan male! Det gjør så mye med rommet! Og når det er malt, er det dags for parketten (noe som går ganske fort), og da nærmer det seg innredning.... ja litt småtteri igjen er det altså, for ikke å snakke om listing (kjeeeeeedelig). Uansett - nå ser vi slutten og jeg synes selv det blir veldig bra. Da er all jobben virkelig verdt det!

Swix har hørt noe og retter seg oppmerksomt mot lyden. Kanskje et av rådyrene som tusler rundt ved hytta?

Det jeg helt hadde glemt var jo hvilken flåttverden vi skulle reise til. Han fikk en flått ved øyet, men flåttpennen var for stor til å ta den! Veldig irriterende og måtte vente på at flåtten skulle bli større. Han klarte dog å få den bort helt selv. Hvis ikke den falt av av seg selv etter at jeg hadde invalidisert den, da. Det ser ikke ut til at det er blitt noen betennelse eller irritasjon, heldigvis. Nå er det full børstings, bading og hårklipp! Han synes det er fryktelig varmt, så jeg tenkte å ta en skikkelig sjau. Håper han ikke blir helt ute av seg slik som sist jeg klipte han så kort. Den gang var det jo rett etter operasjon og greier, så jeg er egentlig ikke så veldig bekymret. Han er dessuten blitt veldig mye flinkere til å takle stress:) Merker egentlig ikke noe på han etter denne byggeplasspåsken. Tenkte å gi han noen fridager uansett, så jeg er helt sikker på at stressnivået hans er tilbake til det normale før han blir snauklipt (i den grad man kan kalle hans stressnivå normalt...

Åh, for en herlig vårpåske! Kan nesten ikke vente med å plante ut blomster i krukker og balkongkasser, men vet det er for tidlig. Jeg har bestemt at den største krukken skal få en sommerfuglbusk i år. Det skal finnes en som blir 1-1,5 m høy (noe som passer perfekt) og de tiltrekker seg masse sommerfugler (derav navnet). Sommerfugler er så nydelige, og jeg gleder meg til å ha en balkong full av dem. Jeg har hørt at en blomst på en slik sommerfuglbusk (en litt sånn syrinliknende blomst) kan ha mange mange sommerfugler på seg samtidig. Tenk da en hel busk! Håper bare de trives i krukker (det er vel egentlig en busk man planter i en hage). Det værste som skjer er vel at den bare lever en sesong....jeg får undersøke littt mer når plantetiden nærmer seg. Ellers kan jeg jo sikkert plante en større sommerfuglbusk nede i hagen (også) :)

Solhilsen

Vår, nå er det vår....

2011-04-07T22:37:00.004+02:00

No skin det sol e høgste Svealiå
No bli det vår, det kjenne e so vel
De søng så trongt kring alle dalasiå
å synnåvinn han kjem å gjer me sel
Vårsøg

Lenge siden sist og det er deilig at våren endelig titter frem. Ettersom vovsen begynner å bli stor og det går lenger tid mellom alt det rare han finner på - så har bloggen begynt å bli litt mer om meg også. Derfor har jeg valgt å ikke ha den offentlig. Jeg har fått noen henvendelser om hvorfor bloggen er borte, så da vet dere årsaken. Litt pes med disse invitasjonene, så jeg får se om ikke jeg rett og slett ombestemmer meg etterhvert....

Det har vært en ganske aktiv vinter (sånn er det bare når man er litt over middels interresert i ski). Det har gått over all forventning med Swix. Han har hatt superrolige hverdager og noen helger, og ellers så rolige helger som mulig til fjells. Noen helger har han måttet bli passet (det er jo vel så mye stimuli for han det) - som da jeg og PK var på julebord på Beitostølen, eller i 30-årslag på Hafjell. Helgene i Trysil (vel og merke uten Siko) har etterhvert gått strålende uten noen birvirkninger:D Han har da lugget i bilen (han er fortsatt utrygg i hytta alene, dessverre) mens vi har vært på nedover eller bortoverski. Jeg skulle jo så gjerne hatt han med på skiturene (det var jo derfor jeg fikk hund, liksom...), men det tåler han rett og slett ikke. Bare det å reise bort til et annet sted en helg er mer enn nok for han. Veldig bra at han sover og slapper av i bilen - det er jeg supertakknemlig for!

Den mest slitsomme helgen var nok til Hafjell med to vennepar og deres døtre på 2 år. Hun ene var overlykkelig for hund og det ble litt drama hver gang hun måtte la han få slappe av i fred - "nå sover vovven". Hun andre syntes det var veldig spennende, men også fryktelig skummelt. Det ble jo mange inntrykk og jeg brukte mye bånd som rotrening innendørs. Han klarte heldigvis å sove en del innimellom, mye takket være en
stor saccosekk fra 80-tallet. Så ut som han hadde det helt fantastisk i den! ;) Etter denne utskeilsen av en helg fikk han to uker ferie etterpå.

I slutten av mars var jeg en uke i Engelberg i Sveits med fire andre jenter. Jeg skal ikke skrive så mye om hvor fantastisk vi hadde det, men vi hadde det HELT HERLIG og vi kommer nok igjen - ref. bildet

Swix var en uke hos mine foreldre i Elverum. Jeg var jo fryktelig spent på hvordan det skulle gå.... Det tok han ca. 4 dager å slå seg til ro, hvilket jeg egentlig tror er ganske normalt. Han er jo uansett forholdsvis krevende i forhold til andre hunder på to år (noe mine foreldre tydelig har bekreftet). Han sov mye de to første dagene etter hjemkomst (noe han også pleier etter en helg med mye stimuli), men har ellers vært nogenlunde slik han pleier å være. Litt mer rastløs også blir han veldig fort trøtt, så han får veldig rolige dager nå. Han er i alle fall blitt VELDIG flink til å slappe av etter mye stimuli - og det er jeg veldig stolt over! Så selv om han fortsatt ikke har kunnet bli med skiturer eller lengre turer i skog og fjell, så er det tross alt stor fremgang.

Det er ikke så greit når man er rastløs og trøtt samtidig. Da blir det gjerne litt søvnig suttelek med krokodillen på gulvet...
Nyt vårsola!

Fine minner

2011-02-03T20:25:00.006+01:00

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om hvor mye bedre Swix er blitt. Han var med på en, for han, ukjent hytte på Hemsedal i helgen. Han var rolig og fin og slappet godt av. Herlig å se at det går bedre....men i stedet blir dette et innlegg om mormor. Hun sovnet inn natt til tirsdag, og selv om hun i en alder av snart 102 år til tider var lei av livet og klar for å slippe taket, så er det uendelig trist for oss som er igjen. Hun var et vidunderlig menneske som gjorde sitt ytterste for at alle rundt henne skulle ha det bra. Hun bodde hjemme i sitt mange etasjes hus til hun ble 101, men måtte tvangsflyttes til et hjem da vannrørene i huset frøs.... etter lenge å ha ment at de som bodde der var så gamle, fant hun ut at det egentlig var ganske hyggelig. Dette førte til at hun senere tok seg en "ferieuke" på dette hjemmet, og etter enda noen måneder fikk hun boplass. Det var nok godt å slippe alle bekymringene med det å være gammel i et hus på 5 (hvis ikke jeg husker feil) etasjer. Hun har, så lenge jeg har kjent henne, elsket fjellet. Jeg tror hun visste om hver eneste lille molteplass i Høyangerfjella. Ved å sette ut fisk har hun bidratt til at noen av fjellvannene i dag har en fantastisk fiskebestand (da snakker vi storfisk!), hun har stelt i hagen og stolt vist frem krokuser og tulipaner hver påske. Hun har deltatt i rulatorrenn(!) og hun har falt ned fra et tre i en alder av 89 år....hun skulle jo bare sage ned en grein.... Hun har lagd mat til en flokk av en familie i årevis - nydelig mat - og spurt i hverfall tre ganger til hvert måltid om ikke du skulle ha litt til. Bare for litt over et år siden ble isbokser med hjemmelagde krumkaker gitt til samtlige før jul. Hun lokket med kongen av danmarkdrops (finnes de lenger?) på fjellturer både sommer og vinter. Hun lagde verdens beste "lappa" og hadde en kosete humrelatter jeg aldri kommer til å glemme. Naboer kan glede seg over blomsteravleggere fra mormors hage i mange år fremover (det var ikke grunn at hun ble kalt "en rose" i avisen på hennes 100-årsdag). Hun ble hjemmets "maskot" og vil bli savnet og husket av veldig mange.

Mormor deltar på rullatorløp sommeren 2010, 101 år gammel. Hun kom ikke først i mål, men var nok definitivt den eldste deltakeren!

Høyangerfjella som for alltid vil minne meg om mormor og alle de fine minnene.

Sauer og geiter er naturlige turkamerater i mormors fjellheim.

Takk for mange fine stunder.

Godt nytt år!

2011-01-06T22:18:00.000+01:00

Da er ferien over og ute er det masse snø! Masse å glede seg over selv om ferien er over med andre ord:) For Swix ble jo ferien ikke akkurat ferie. Han er jo så nysgjerrig og vil for alt i verden ikke gå glipp av noe spennende, så med 5-9 mennesker på hytta ble det jo litt å passe på. Merket at han ble mer og mer sliten utover uken, stakkar. Skulle veldig lite til før han ble overtrøtt og måtte ha rimelig mye hjelp til å slappe av i ro uten å fare opp hver gang noen skulle på do eller noe sånt. Med så mange mennesker er det jo alltid noen som skal et eller annet.... Dette kom jo ikke som noen overraskelese, så jeg var forberedt på å ta det veldig med ro. På grunn av et overbelastet håndledd ble det uansett knotete på langrenn (med en stav!), men nedover var det helt konge. Swix fikk slappe av i bilen noen timer, mens vi andre koste oss på telemark og alpint :) Kulda er ikke noe problem - til en viss grad selvfølgelig. Ned til ca. -13 grader går det fint (tør ikke teste når det kaldere). Han har tykt varmedekken, ullpledd og innpakket bur - og det ser ut som han koser seg i varmen (!) når vi kommer tilbake til bilen etter to-tre timer :D Mandag og tirsdag sov han masse, så han var tydelig trøtt og sliten etter over en uke med familie og gjester. Jeg hadde faktisk trodd han skulle være mer stresset nå enn det han er, men han har roet seg omtrent likt som etter en helg med Siko.... så det må jeg si er veldig bra! Og det at han faktisk sover masse og ikke bare er helt "tulling" er jo også veldig bra:)

Til slutt: noen bilder fra ferien må med:

Swix er særdeles opptatt av julemiddagen (tiur, skutt av PK sin far). Han var like ivrig ved kjøkkenbenken da gutta flådde 8 ryper, 1 røy og 1 orrhøne til nyttårsmiddagen (skutt av PK med god hjelp fra Siko).

Fornøyd portis i solnedgang :)

Snø er gøy!

2010-11-29T16:39:00.001+01:00

Swix storkoste seg i Trysil i helgen! Selv om det var, bokstavelig talt, bikjekaldt og mye vind. Det er kommet rundt 20 cm snø, akkurat passe til å base og kose seg i:)

Mon tro det er noe spennende nedi her.....

Det var det ja....definitivt!

Svart portis med hvite tgninger....

Ellers synes jeg han slappet godt av på hytta i helgen. Fortsatt må han gjennom et par timer etter ankomst hvor han tilsynelatende virker avslappet og sovende, men hvor han skvetter opp av den minste lille lyd. Dette kan for eksempel være at en vedkubbe velter inni ovnen, vinden som får noe ute til å slå mot ytterveggen etc. Heldigvis noe som går fort over, han er jo ikke så var på lyder ellers:)

Det snør det snør...

2010-11-21T11:50:00.000+01:00

og snart er det jul :)

Klar for nye impulser

2010-10-16T18:46:00.004+02:00

Swix har roet seg veldig mye de siste to ukene. Tross i at han er veldig sensitiv og det tok nesten en uke før han ble "normal" etter hårklippen....Tydelig at han merket at noe ikke var som det skulle og at det gjorde ham forvirret og redd for å være alene. Det gikk så inn på han (kan jo være flere årsaker selvfølgelig), at han begynte å gnage på labbene sine. Dette har han tidligere bare gjort som etterreaksjoner etter en hendelse/opplevelse som ble for mye for ham. Et symptom som forsvant etter en til to dager. Denne gang fortsatte uvanen og i dag oppdaget jeg at den ene tåa hans på baklabben er så og si uten hår! Og jeg oppdaget så at han ikke klarte la denne tåa være i fred. Så da fikk han på seg sokk! Uansett, selv om han etter sjokket av å ha blitt naken gikk løs på den ene tåa si - er han MERKBART forvandlet. Etter tur kunne han jo hyperventilere opptil en time før han roet seg skikkelig for tre uker siden. Nå er han rolig med en gang. Og når jeg setter meg til i sofaen, så kommer han og vil sove og få kos på fanget. Det kunne han ikke før, selv om han gjerne ville. Da begynte han bare å stresspese med en gang. DEILIG og veldig KOSELIG:) Så selv om han girer seg fort opp, så er han blitt veldig flink til å roe seg fort ned igjen etterpå. Jeg har ikke brukt det korte båndet inne på ca. to uker!!!!!!!!! Oj, tenker dere sikkert - måtte du bruke bånd på han inne for to uker siden????? Husk at den superstressa hunden har vært gjennom en alvorlig og svært smertefull operasjon, + enda en ikke fullt så smertefull operasjon på 3 mnd.....i tillegg er han en unghund. Jeg synes ikke det er så rart at det har tatt så lang tid, jeg. Og jeg er særdeles fornøyd med å endelig se og oppleve så stor forandring.

Jeg fortsetter nå med litt mer stimulig ved å gå turer på litt forskjellige steder litt oftere. Han har ikke vist noen stressreaksjoner etter våre utflukter ved elven eller i sørkedalen de siste gangene, så det går nok veldig fint:) Har tett dialog med adferdsterapeuten som følger opp utrolig bra! Tusen takk Linn Palm :)

Ha en superkoselig lørdagskveld!".

Mystisk høst

2010-10-10T12:20:00.005+02:00

Følte jeg måtte endre bloggen litt med tanke på årstiden. Jeg er jo så glad i høsten og alle fargene i klar, skarp luft :) Det er ikke mange dagene igjen nå, før alt løvet er borte og vi går inn i, synes jeg, den mest triste tiden på året. Da er det bare å sette seg i godsofaen med kakao, fyr på peisen og vente på snøen....men først altså - NYT FARGENE!

Et bilde av en langbeint og kortklipt Swix. Tok et par dager før jeg vente meg til klippen, men nå synes jeg han er kjempefin :)

Denne uken har vært litt merkelig. Han virket veldig rolig og fin etter at jeg kom hjem fra Madrid. Deilig at ikke pass hos Siko (mens PK var på hummerfest....) førte til stressreaksjoner :) Tirsdag ble han badet og onsdag klipt. Det var akkurat som han fikk personlighetsforstyrrelser eller noe sånt mystisk noe. Han gikk rundt hele kvelden og småpep. HELE natten likedan. Jeg var ute med han i 01-tida, men han var ikke spesielt nøden. Ved 04-tida tok jeg han inn på soverommet, og etter en god stund sovnet han. Han var like merkelig før jeg gikk på jobb (jeg måtte på et byggemøte, ellers hadde jeg tatt hjemmekontor) - og det var forferdelig å høre hjerteskjærende bjeffing da jeg gikk til bussen. Jeg dro naturligvis rett hjem etter byggemøte - gutten var jo åpenbart ikke helt seg selv! Hele ettermiddagen gikk han rundt og småpep/maste. Han virket ikke syk eller slapp, og hadde heller ikke feber. Litt utpå kvelden roet han seg og natten gikk greit for han (alene i stua). Lørdag morgen var han igjen pipete og masete. Fra tidlig om morgnen til langt på formiddag. På ettermiddagen roet han seg og var VERDENS HERLIGSTE, KOSETE OG ROLIGE hund resten av kvelden. Lå i sofaen sammen med meg og sov så avslappet som bare det (første gang uten pesing!!!!!!!!!). Natt til i dag var heller ikke noe problem, men han begynte å pipe rundt 07.30. Roet seg ikke etter å ha hilst på oss på soverommet og fortsatte med pipingen til rundt kl. 11. Veldig merkelig! Mat og morgentur fikk han rundt halv ti (ikke spesielt nøden i dag heller, så det kommer hverken av sult eller av at han må på do). Jeg håper det går fort over dette, for jeg klarer ikke finne årsaken til denne merkelige oppførselen. Dette er også noe helt annet enn de stressreaksjonene han har hatt en del av i det siste. Han peser jo ikke lenger og virker rolig og fin etter tur. Alt jeg vet er at det oppsto rett etter at han ble klipt.... Håper i alle fall det går greit for han å være alene hjemme i morgen (det er jo tydlig at dette er noe han sliter med på morgnen/formiddagen....hmmm). Kan han ha fått sjokk etter å ha sett seg i speilet ;-O

-H

Godartet hamartom

2010-10-06T20:35:00.001+02:00

Nå er Swix barbert HELT kort.... hulk.... men det måtte til for tovene hadde satt seg godt helt inn til huden.
Trøster meg med at han blir en herlig kosebamse til jul:)

Ellers fikk jeg prøveresultatet på kulen i dag. Det var en godartet hamartom! Så fint heter det: En hamartom er en avgrenset utviklingsanomali i hud som er karakterisert av hyperplasi av en eller flere av hudens bestanddeler. Hamartomer forekommer sjelden hos hund og katt (!). Enkelte former for hamartom kan trolig være arvelig. Man vet lite om mekanismen som ligger til grunn for utvikling av hamartom.

:)

Ulldott med floker

2010-09-30T18:38:00.002+02:00

Stingene til Swix ble fjernet på tirsdag - og i dag ble t-skjorta og buffen kastet til vask :) Sikkert kjempedeilig for han, men fy flate for en stor floke han er nå! Hjelpe meg.... tror nok ikke det er mulig å gre ut alle tovene som er kommet under skjorta i løpet av 2,5 uke, så det blir nok full behandling med shampoo og klippemaskin etter helgen. Først skal PK få lov til å være litt hundevakt, mens jeg nyter varme, sol og forhåpentligvis spennende arkitektur i Madrid. Gleder meg stort!

I forige uke begynte han å bli veldig rolig og fin etter operasjonen og etterreaksjonene fra den. Vi tok oss derfor en tur til PK sin kusine for å spise middag. Vi ble hele kvelden og ganske sene. Dessverre klarte ikke Swix å roe seg denne kvelden. Satt og peste/hyperventilerte stort sett hele kvelden. Dvs. 5 timer hvor han normalt sett hadde sovet og slappet av. Sukk. Det fikk jo selvfølgelig konsekvenser de neste dagene i form av bjeffing, graving og rastløshet på kveldene. Og jeg som trodde jeg hadde beregnet rikelig med "ingentingdager" frem til han skulle ta stingene.... sukk. Tre dager var tydeligvis ikke nok. Argh....I dag er det torsdag og han begynner å bli normal igjen (i den grad man kan kalle han normal). Håper virkelig han får en rolig helg mens jeg er i Madrid...og dette som liksom skal være en rase som lett slår seg til ro i alle mulig slags miljøer. Hmmmf....begynner å bli litt lei.....

Swix er forresten HD-A :) Bra han er frisk på i hverfall noen områder ;D

Operert igjen

2010-09-14T22:42:00.002+02:00

I dag ble Swix operert på grunn av en kul på halsen. Flere veterinærer har sett på den, men vet ikke hva det er for noe. Ingen av dem har vært bekymret, men i og med at den ikke har forsvunnet av seg selv, var det best å fjerne den. Han har faktisk hatt den helt siden april - og planen var å fjerne den etter sommerferien. Så dukket jo denne sokken opp på feil sted... (i magen på Swix), så planene ble endret kjapt og brutalt. Nå er i allefall kulen borte - og han sløver rundt her i stua med pologenser uten armer. Riktig så snodig...

Swix synes ikke det er noe gøy med klær!

Mens han var i drømmeland ble det tatt HD røntgen, han fikk klipt klør, øresjekk (det ene øret er litt rødt, så det skal renses hver dag en ukes tid - men ikke noen løse hår/hårdotter i øregangene:) og en aldri så liten tannpuss.

På tide å sove - har fått en utrolig myk og deilig tempurhodepute i julegave på forskudd -som jeg ser frem til å teste nå..... natta!

Bitt av basillen...

2010-09-04T17:25:00.000+02:00

åh, den fine høsthelgen! Jeg skulle egentlig vært på fjellet nå, sukk. I stedet ligger jeg her i sengen med varm blåbærsaft og nesespray. Dårlig gjort!!!! Det kom "pang" i går kveld, hmf... rakk i alle fall å gå en tur med Swix inni Sørkedalen. Vi gikk jo ikke langt, men deilig å ta bilen til et annet sted for en gangs skyld. Det virket som han taklet det helt fint, så da blir det vel en sånn utflukt 1-2 ganger i uken fremover:) Fikk jo endelig tatt noen bilder også. Det første bildet er fra i går kveld når PK pakker til kanotur. Ikke alltid lett, når Swix okkuperer det man skal pakke... hi hi

Swix synes soveposen til PK er særdeles god å ligge på!

10 poeng til meg!

2010-08-24T21:09:00.001+02:00

Kjempestolt over endelig å ha sydd noe fornuftig i en alder av 31 år! Hadde et veldig kjekt hundehalsbånd med refleks. Problemet var bare at det var litt vel trangt å dra over hodet til Swix, noe han syntes var ubehagelig. Så nå har jeg sydd på klips!

Det var slett ikke enkelt, for båndet var så tykt. Måtte prøve meg frem med trådtykkelser, nåltykkelser, maskelengder, trådspenninger, fotpress og jeg vet ikke hva. Den gamle symaskinen fra 70-tallet etter farmor taklet det til slutt :)

10 poeng til meg!

Lenge siden jeg har tatt noen fornuftige bilder av Swix. Må skjerpe meg der....lover forbedring!

Bedre tross alt

2010-08-22T20:38:00.002+02:00

Ja, i dag har vi hatt ny konsultasjon. Var jo veldig spent - og starten på dagen var ikke akkurat den beste heller. Måtte kjøre PK avgårde på sykkeltrening, så Swix mistet jo noe av sin vanlige sovetid. Han roet seg jo fort da vi kom hjem igjen, men fikk ikke slappet av i mer enn en halv time før hundeterapeuten kom. På denne halvtimen fikk jeg endelig målt pulsen hans igjen. Den gode nyheten er at han nå har en hvilepuls på mellom 45-50 slag i minuttet! (den var mellom 60-65 da vi startet treningsprogrammet) Herlig at hvilepulsen nå er normal:) Han var litt småstressa under timen, mest fordi han ville ha kos av terapeuten hele tiden....(han har det med å liksom forelske seg i fremmede som han skal ha kos av i det uendelige.... hi hi. Det har vi faktisk opplevd flere ganger ute på tur også. Han kan plutselig stoppe opp og plante rompa i bakken, logre og se bedårende ut for et menneske som kommer i mot/står og pakker bil etc. Han gir seg ikke før dette menneske er sjarmert i senk og gir han massevis av kos). Ja, tilbake til konsultasjonen.... tross operasjon og at han er unghund full av hormoner syntes hun han var blitt veldig rolig. Så vi diskuterte litt hvordan vi skulle legge opp dagene fremover. Det er jo en del som skjer i helgene fremover; kanotur, bryllup, studietur, dåp..... Det blir jo derfor en del miljøforandringer når han skal passes av andre. Trolig vil det være nok inntrykk slik at vi bare fortsetter som nå (gjøre "ingenting" innimellom disse helgene). Litt testing for å se hva han tåler blir det likevel. En dag han er rolig og fin (det er heldigvis flest av dem) skal vi kjøre til et rolig sted hvor han kan løpe litt løs. Blir vel en tur inn i Sørkedalen tenker jeg. Turen blir ikke noe lenger enn før, men det blir jo nye inntrykk. Så blir det å observere han i to dager. Er det for mye merker jeg jo fort det. Er han som vanlig kan vi fortsette med dette 1-2 ganger i uka. Jeg vet jo at han veldig lett lar seg stresse, så vi må bare ta det i hans tempo. Det er mye på grunn av at han er unghund også. Mange unghunder lar seg fort stresse, så det blir deilig når denne hormontida er over:)

Hei så lenge

Opp og ned

2010-08-20T21:08:00.000+02:00

Det går opp og ned, virkelig.... I går var Swix verdens herligste rolige hund. En sånn harmonisk og velbalansert hund man bare forguder. I dag.... kremt.... hva skal man si; masete, grinete, gnålete åhhh man kan bli gal. Det hjelper jo ikke å bli irritert heller, når man vet at det skyldes stress. Han kan jo ikke noe for det, han oppfører seg jo ikke slik fordi han vil være djevel, men fy flate det er vanskelig å være såååååå tolmodig. Han begynte å mase halv fem i dag ettermiddag. I og med at han ikke bommelommet i dag tidlig, tenkte jeg det var best å gå turen med en gang. Han hadde ikke så innmari hastverk med å gå på do da vi kom ut, så jeg avslørte han ganske kjapt. Ja ja, turen en times tid før vanlig er jo ikke krise. Han virket rolig på tur og fikk et godbitsøk før vi gikk inn. Herlighet for et monster. Maser og tjaser, småbjeffer innimellom hele tiden og hyperventilerer i ett. Selv ikke da vi spise middag roet han seg (da pleier han vanligvis bare å gå og legge seg). Sukk... nå sitter jeg i godstolen, koser meg med helgens rødvin og hører på god muskk (i dag er god musikk i kategorien dance) - og ENDELIG - kl. 21.00 slo vovsen seg til ro - 1,5 time senere enn vanlig. Hmmmm

Det er vel slik uansett om hunden er overtrent eller ikke - noen dager er de bare slitsomme. Jeg har jo sånne dager innimellom jeg også. Så jeg mimrer om gårsdagen og tenker tilbake hvor god den var. På søndag er det ny konsultasjon. Blir det kanotur på oss om to uker tro?????

Fritt etter boken "Forstå din hund" av Anders Hallgren

2010-08-12T20:20:00.001+02:00

Stress er en betegnelse på en kroppsprosess som på svært kort tid øker muskelstyrken. Den er livsviktig når det for eksempel dukker opp farer og man trenger ekstra styrke i en forsvars- eller fluktsituasjon. Stresshormoner er lagret i binyrene (de mest vanlige er adrenalin, noradrenalin og kortisol). Når det for eksempel dukker opp en fare, utskilles stresshormoner i blodet. Hjertet slår sterkere og raskere slik at blodet strømmer fortere. Fett frigjøres fra fettdepoter, og blodet blir fetere. Det dirigeres om, slik at det først og fremst går til musklene. Fra leveren frigjøres reserveenergi i form av blodsukker og lungene arbeider hardere så det kommer mer oksygen i blodet. Alt dette øker kroppsstyrken og er likt for alle pattedyr. Når et menneske eller en hund kommer ut for noe overraskene, kanskje noe truende eller irriterende, mobiliseres ekstra krefter ved at stresshormoner utskilles i blodet.

Tenk deg at du kjører bil - rolig og fredelig på en landevei. Plutselig kommer det et barn løpende ut i veien og du klarer så vidt å svinge utenom. Det gikk heldigvis bra. På veldig kort tid er du årvåken og alle sanser er skjerpet. Så begynner kroppen å forandre seg; blodet pumper, hjertet hamrer, du er varm og svetter, du skjelver og er anspent. Kroppen er nå full av stresshormoner. Småting gjør deg irritabel og du reagerer ikke normalt - du er i ubalanse. Etter en stund vil kroppen gå inn i en fase hvor den bearbeider det som har skjedd. Dette kan ta mange dager, og under hele bearbeidelsesprosessen vil du være overfølsom og i ubalanse. Hunder reagerer på samme måte.

Litt stress er sunt og man tåler en viss mengde daglige stressopplevelser. Blir det derimot for mange av dem, kan binyrene tilpasse seg til alltid å ligge på et høyere nivå i produksjonen av stresshormoner. Resultatet blir et individ som har vanskelig for å slappe av. Hunden tåler omtrent like mye som ulven uten å få skader eller forstyrrelser i adferden. Derfor er det viktig å kjenne til ulvens stressfaktorer og hvor vanlige de er i naturlig tilstand.

Jakten er den vanligste situasjonen i naturen da ulver blir - og skal bli - stresset. De letteste byttene som små gnagere, rotter og mus er god føde om våren og sommeren. Om vinteren konsentrerer ulvene seg om de store byttene som elger og hjorter. Det kan gå dager og iblant uker uten at ulvene får anledning til å jage og spise. Gjennomsnittlig blir det altså ikke så mye løping etter flyktende bytte.
Kampsituasjoner er også stressende. Den som er sterkest, raskest og lurest vinner kampen. I en vill ulveflokk forekommer slagsmål ganske sjelden - i det store og det hele er det rolig. Ungdyrene sysselsetter seg med kampleker nå og da.
Å forsvare sitt territorium mot inntrengere er også en stressende situasjon. Det er sjelden at en eller flere inntrengere våger seg for nær flokken som står beredt til motangrep. ulveflokken er for mektig.
Redsel er en stressreaksjon. Ulver har ingen mektige fiender og blir ikke redde så ofte.
Kjærlighet er også en stressfaktor. Løpetiden til ulver skjer en gang i løpet av et år, så heller ikke dette kan regnes som en stressfaktor av altfor stort omfang.

Hvis vi legger sammen alle stressfaktorene som rammer ulver i løpet av et år, er det ikke spesielt ofte binyrene må jobbe for fullt. Når vi tenker på alle inntrykk i hundens hverdag som gir stressreaksjoner, er det ikke så rart at dette i mange tilfeller fører til problemer. Det kan ta en uke før en hund er i fysisk stand til å slappe av etter en sterk/intens opplevelse. I løpet av denne tiden, skal det ofte mindre ting enn vanlig til for at hunden igjen blir stresset. Stadig nye stressreaksjoner legger enda lenger tid til bearbeidelsesperioden.
Hvilke stressymptomer/problemadferd dette kan føre til, kan du lese om i mitt tidligere innlegg om stress.

Det snodige, i mine øyne, er at den mest vanlige årsaken til problemadferd grunnet stress, skyldes understimulering. Hvordan er det mulig? Hallgren skriver i sin bok at hunder som unge gjerne følger etter matmor/matfar overalt i huset - inntil de senere finner ut at det bare er kjedelig. De kan like gjerne ligge på strategiske plasser i huset hvor de har god oversikt og bare følge med litt nå og da. Akkurat som ulvene passer de på å hvile mens de kan. Plutselig kan det være behov for ekstra krefter, og da kan man ikke risikere å være sliten. Hvis hunden beveger seg kun når man er ute på tur og hviler kanskje så mye som rundt 21 timer i døgnet, da er det stor sjanse for at det kan oppstå problemadferd som skyldes understimulering.

Det er så mye man kan bli flinkere til for å gjøre tilværensen for hunden bedre hos oss mennesker. Det er opp til oss å forstå hunden vår - den gjør bare så godt den kan og er helt uten skyld....

Så til slutt litt om hvordan det går med treningen og stressnivået til min egen hund. Magen er nå så bra etter operasjonen at tyggebein går greit. Før vi går inn etter ettermiddagsturen har han et romslig godbitsøk ute i hagen. Det å bruke nesa litt ekstra virker beroligende på han nå. Inne får han gjerne et tyggebein som han koser seg med mens han roer seg ned ytterligere etter turen. Det virker som om dette er en perfekt balanse for han akkurat nå. Før og etter turen, godbitsøk og tyggebein er han helt rolig og slapper godt av. Det er virkelig godt å se at treningsopplegget hjelper! Vi skal ha ny konsultasjon neste søndag, så da kommer det i alle fall ny oppdatering. Håper han snart er klar for å kunne tas med andre steder, som for eksempel på fjellet.....hmmmm oppå fjellet - oppå fjellet....

Det beste jeg har gjort i hele sommer!

2010-08-07T16:13:00.004+02:00

Endelig har Swix fjernet stingene ( i går) og han kan til en viss grad styre seg fra å slikke. Med gummiring rundt halsen bar det inn i buret for hans del i dag. Jeg dro på en etterlengtet sykkeltur og tok et par lange svømmeturer i Østernvann på veien. Vidunderlig å bruke kroppen igjen! Dog med et stikk av dårlig samvittighet. Hadde jeg ikke vært så overivrig med trening både fysisk og mentalt tidligere, så hadde nok Swix kunne ha blitt med i dag - ikke med sykkel riktignok, men i alle fall på beina. Det han ikke vet har han derimot ikke vondt av!

Det gikk greit å fjerne stingene. Ikke overaskende stresset han en del resten av dagen, men klarte å slappe av en del likevel. Litt stresset i dag også i form av gnaging på labber og generellt litt urolig og pesete. Det var værre i forrige uke da han virkelig begynte å kvikne til etter operasjonen - samtidig som han måtte gå rundt med diger lampeskjerm på hodet! Da var det et par dager med ganske intense stressreaksjoner - også de man hører.... Så har det roet seg igjen, og det virker som om vi i igjen er tilbake til der vi vil være (hvis man ser bort i fra stressreaksjonen etter veterinærbesøket i går). Rolige dager med mye hvile og søvn :) Turene er veldig korte. Den lengste turen han får er på maks. 20 min. Da er han ganske rolig og fin resten av kvelden. Blir turen lenger, bruker han lenger tid på å roe seg helt ned og trenger mer hjelp fra meg. Nå innebærer dette stort sett at han vandrer mye rundt når jeg ser at han egentlig er trøtt, tendenser til graving i sengen, peser/hyperventilerer en god stund etter tur (dette med pesingen er det mye mindre av når turene begrenser seg til 15-20 min). Hvis han vandrer mye rundt uten å finne roen, tar jeg han i et bånd ved godstolen samtidig som jeg leser/ser på TV. Dette fungerer kjempefint og han legger seg ned og faller til ro veldig fort. Har turen vært litt for lang eller vært mer stressende av ulike årsaker (her om dagen ble vi for eksempel forfulgt av en løpsk og løs dachs....), så reiser han seg og legger seg ned igjen mange ganger før han klarer å slappe av nok til å bli liggende. Tilværelsen min når jeg er hjemme dreier seg derfor stort sett om å sitte rolig og blogge, lese bok eller se på TV.Da slapper han av aller best! Han er jo ikke vant til å være hjemme alene utenfor buret - så jeg turte ikke vært borte mer enn 1-1,5 timer pr. dag. Det gikk derimot veldig fint, så vi kan kanskje begynne å trappe ned på burbruken snart:) Uansett, det var utrolig deilig da jeg kunne rydde bort lampeskjermen slik at Swix fikk plass i buret! Håper på fint vær i morgen og en ny sykkeltur....

Det blir ny konsultasjon med adferdsterapeuten antakeligvis til uka, eller uken etter der. Vi er jo satt litt tilbake i treningsprogrammet på grunn av hyttetur i sommer og operasjon, men tiden nærmer seg heldigvis likevel for å se om vi snart kan gå videre til et treningsprogram med litt mer aktivitet. Veldig spent...

Sol, sommer og sokker

2010-07-28T13:50:00.001+02:00

Sukk, det måtte gå med 14 sokker før det gikk galt....På hytta lå mammas sokker litt for fristende på sengekanten, akkurat i snutehøyde, ferdig dandert, klare for å nytes. Jeg syntes han hadde vært litt lenge inne på soverommet til mine foreldre, så da jeg gikk inn dit klarte jeg akkurat å redde den ene sokken. Den andre var borte... I og med at han lett har kastet opp alle de andre 13 sokkene han har spist, var jeg ikke så veldig bekymret. Denne gang gikk det derimot ikke helt som ventet. Et par døgn senere begynte han å kaste opp voldomst, spiste masse gress for deretter å kaste opp igjen. Dette gjentok seg tre ganger før han ble veldig slapp og mistet all matlyst. Jeg ringte veterinæren i Fredrikstad som ba meg komme så fort som mulig. Jeg visste jo at han hadde spist en sokk, så jeg regnet jo med at det var den som forårsaket smertene. De tok røntgen og konstaterte at det var best å operere med en gang. Det så slettes ikke bra ut, tarmen var sprekkferdig! Heretter må han rett til veterinæren etter å ha spist en sokk for å få sprøyte. Sprøyten gjør at han kaster opp umiddelbart før sokken har fått sjansen til å komme videre i systemet. Problemet har vært ikke eksisterende her hjemme en god stund. Vi er påpasselige med hvor vi har sokkene våre, tørkestativet er hundesikret osv. Likevel er det utrolig fort gjort ved for eksempel pakking av bagger etc. Og når vi er borte er det vanskelig for andre å være like desperate som meg når det gjelder sokkesikring, selv om jeg minner om det til stadighet. Så jeg blir ikke så veldig overasket over om det blir noen sprøyter på Swix i fremtiden....

Operasjonen gikk heldigvis bra og nå er han på bedringens vei. Tarmen vil gro seg helt fin :) Han går på diett: most kyllingfilet, brokkoli, gulerøtter, biola med en dæsj selolje. Og den har han såvidt i går og i dag begynt å få smaken på. Matlysten har vært så som så disse dagene. Hvis man skal se noe positivt på dette, så er det jo morfinen. Den har gjort ham døsig, så han har virkelig sovet masse. Det er jo akkurat det han trenger nå - ikke bare på grunn av operasjonen, men også på grunn av stressnivået. Han er nå 5 dager etter operasjonen sluttet med smertestillende og er fortsatt veldig rolig. Det er nok litt rester av medisiner i kroppen + at han tross alt har et sår i og på magen, men jeg håper at det skal fortsette slik - at han slipper stressreaksjoner etter dette. Det hadde vært deilig:)

GOD SOMMER - og pass på sokkene deres!

Stress - ikke bare en folkesykdom

2010-07-08T23:02:00.001+02:00

Hva vet du om stress? Masse tenker du sikkert. Stive skuldre, hodepine, dårlig søvn, tidsklemme.... men hva vet du om stress hos hunder? Ikke så mye går jeg ut i fra. Jeg har ikke funnet så mange artikler eller bøker om dette, og det er heller ikke så mye fokus på det. Jeg har likevel klart å lese meg til en del kunnskap om dette temaet - ikke fordi det plutselig falt meg inn, men fordi jeg var nødt. Min hund har nemlig et stressproblem. Og når jeg nå ser andre hunder rundt om kring kjenner jeg igjen mange av de samme faktene. Det vil kanskje ikke påvirke deres hverdag i særlig stor grad, og eierne vil av den grunn trolig aldri bli klar over at deres hund er stresset, hvorfor den er stresset eller hva de kan gjøre for å senke stressnivået. Hos noen kan derimot stress bli et problem og utarte seg til stressrelatert problemadferd. Eieren vil skjønne at noe ikke er normalt og forhåpentligvis gjøre som meg - søke hjelp hos sakkyndige.

Jeg har i mange måneder trodd at jeg hadde en særdeles ivrig og vilter valp. En som aldri ble sliten og gjerne kunne tenke seg å trene lydighet hele dagen hvis han fikk bestemme. Han sov da han også – slik som andre valper, og han fikk sove i fred. Jeg maste aldri med han, lot han få bestemme tempoet på turene, var nøye med at turene ikke ble for lange frem til han var gammel nok (trodde jeg). Og på turene tok vi oss tid til godbitsøk og shapingøkter på stubber og steiner. Vi trente litt hver dag – en aktiv hunderase må jo få litt hjernetrim! Litt rundering og lavinesøk var vi også med på. Og på vinteren fikk han prøve seg på ski – noe han syntes var veldig gøy. Og selv om han fikk all denne omsorgen i form av aktivitet og oppmerksomhet, så var det liksom ikke nok. Han ville gjerne ha mer! Han kunne sove 1-2 timer etter tur før han våknet til liv og var klar for ny treningsøkt. Ivrig hundetrener som jeg er, var det vanskelig å takke nei til disse invitasjonene. Det høres flott ut, men det har vært høylydt slit også. I pausene på kurs kunne han bjeffe for å få leke med de andre hundene, han er overlykkelig og særdeles ivrig i møte med andre hunder på tur og ventingen på runderingstreningen var full av forventninger. Bjeffing hjemme som jeg trodde var innlært oppmerksomhetsbjeffing tærte på meg og ikke minst naboer. Jeg analyserte meg grønn og blå, men klarte ikke finne ut hva jeg gjorde som forsterket bjeffingen. Jeg ignorerte og ignorerte. Så feil kan man ta…

I begynnelsen av mai rundet han 14 måneder og adferden endret seg til det verre. Bjeffingen var ikke lenger bare rettet mot meg, men han kunne bjeffe ut i luften og av ingenting. Han kunne bjeffe som om han hadde latterkrampe samtidig som ørene lå flatt inntil hodet langt bak. Jeg begynte å mistenke at dette var noe annet. Spesielt da jeg så at denne adferden opptrådte på kveldene etter langturen. Han klarte ikke roe seg ned og fant på alle mulig slags andre ting. Gravde i sengen, hadde hvaløyne mens han snurret rundt og stupte kråke, bet rundt seg uten kontroll og nappet hardt i labbene sine. Han begynte også å løpe etter halen sin, noe han ikke hadde gjort tidligere. Med beroligende hjelp fra meg kunne det ta 1-1,5 time før han kubbet. Uten hjelp fra meg – det dobbelte. Dette var ikke lenger bare en ekstra vilter valp, dette var rett og slett ikke normalt!

Jeg sendte en e-post til Turid Rugaas og forklarte situasjonen. Samtidig spurte jeg om hun kunne anbefale meg en adferdsterapeut som bodde i nærheten. Jeg fikk svar samme dag, og fikk klump i halsen da jeg leste det. Stress? Overtrent unghund? Var det mulig? Jeg som hadde lest side opp og side ned om valpeutvikling – også den på hjemmesiden til Turid.

Jeg hadde vært nøye med å la valpen få sove og ikke vekt den, båret valpen hvis den ikke orket å gå selv…. Alle de gode rådene – jeg hadde jo fulgt dem! Jeg satte meg ned å søkte på nettet etter alt jeg kunne finne om stress og hunder. Jeg trengte ikke lese så mye før jeg var overbevist. Min hund hadde et alt for høyt stressnivå. Det var vondt å se og jeg må ærlig innrømme at det kom en del tårer den kvelden mens han herjet rundt og innimellom så på meg med oversvulmende pupiller. Jeg kunne se at han var trøtt, men han klarte ikke å legge seg ned for å sove! Hva hadde jeg gjort?

Jeg kontaktet den anbefalte terapeuten umiddelbart og hun kom til oss for observasjon en ukes tid senere. Det var mange spørsmål og lange svar. Hunden min viste seg fra sin vante side da det nærmet seg ”happy our”. Det beste fra hele kvelden var hennes kommentar før hun gikk: ”Du kommer til å få en rolig og fin hund”. Det er lenge siden jeg har følt en slik lettelse.

Treningsprogrammet jeg nå følger skal senke stressnivået betraktelig. Stress sitter i kroppen i mange dager, og han har sjelden kommet ned på et normalt nivå (normal hvilepuls) før han har fått ny input. Slik har stresset over tid bygd seg opp, samtidig som han bruker lenger og lenger tid på å avreagere og ”lande” etter inntrykk/trening. Det er egentlig et veldig enkelt treningsprogram som består i å gjøre INGENTING. Han får nesten ikke noe tur; dotur morgen og kveld og en kort halvtime på ettermiddagen. Han tåler rett og slett ikke mer nå. Det blir som med oss mennesker. Har du møtt veggen pga stress og av den grunn blir sykmeldt, så sover du gjerne konstant i ukevis. Du orker ikke gå ut av huset på like lang tid og det å gå til butikken etter tre uker med søvn føles uoverkommelig. Det tar lang tid å komme seg tilbake til normal hverdag - også for hunder. Med en gang han stresser (herjer i sengen etc.) bindes han til spisebordbenet ved siden av meg. Der blir han min. 20 min etter å ha roet seg. Det blir mye TV, bøker, PC, overtidsarbeid, soling på terrassen…. Jeg har i grunn aldri hatt så god tid!
Samtidig er det mye jeg må gi avkall på. Han kan ikke tas med noen steder nå, det er alt for tidlig. Og hundekurset vi akkurat har startet på, har jeg meldt oss av – 1 års sykemelding! Pulsmåling er blitt daglig rutine. Hvilepulsen er nå på mellom 60-65 slag i minuttet og etter stress på kvelden 65-70. Normal hvilepuls er 40-60 slag i minuttet.
Det har nå gått nesten tre uker og jeg ser og hører en utrolig stor bedring. Det har ikke vært så stille og fredelig på kveldene så lenge jeg kan huske. Bjeffingen var noe av det første som forsvant! Herjingen i sengen, bitingen rundt seg, hvaløyne, løpe etter halen og kråkestupene er også borte. Han sover masse og både han og jeg nyter det. Selvfølgelig, i starten var han ganske frustrert, men jeg syntes ikke bjeffingen ble sterkere slik jeg ble advart. Og han har fortsatt vanskelig for å finne roen og kan vandre mye rundt. Han har fortsatt for høy puls, spesielt på kvelden – men med en gang jeg fester han i bånd til bordbenet legger han seg ned. Da går det ikke mange minuttene før han sover. Jeg må si jeg ble ganske paff over at det ble så hurtig bedring. Så selv om det er langt igjen, er det veldig motiverende og betryggende å se hvor rolig han er allerede nå. Jeg jubler egentlig inni meg – DER, inne i all den myke pelsen, er det en herlig, rolig og fin hund! Jeg er bare så uinderlig glad for at jeg ikke har trent med straff eller sinne, det hadde gjort stressymptomene langt mer dramatiske. Tenk om jeg hadde slått ned på stressbjeffingen med aggresjon. En ting er at det ikke hjelper mot innlært oppmersomhetsbjeffing, men mot stressbjeffing ville stresset økt betraktelig. Hvilket tragisk utfall det kunne fått…

Jeg har ikke tenkt til å skrive noe faglig rundt stress. Du kan derimot finne mye bra og interessant lesestoff her:

http://www.sigra.no/undersider/PDF_innhold/Stress%20hos%20hund%20-%20En%20artikkel.pdf

http://seleverkstedet.no/Sider/om_pulsmaaling.htm

http://www.holistiskhund.no/stress.html

Det kommer nok til å bli en del innlegg om stress og treningen vår fremover. Og har du liknende historier og erfaringer håper jeg du tar kontakt.

Hei så lenge

10 poeng til Swix!

2010-05-03T07:08:00.004+02:00

Hadde en herlig dag i skogen i går. Sol, passe varmt (spesielt med tanke på hundene) og stor fremgang i runderingen! Vi trente på et nytt terreng, da den vante treningsstien var kapret av redningshundene. Det var egentlig veldig bra, for det nye treningsfeltet vi fant, var litt mer kuppert og dermed litt vanskeligere for hundene. Samtidig var det jo mer spennende terreng for oss også. Midtstien var dessuten ganske uklar, så vi hang opp merkebånd på trær i en linje. Da ble det straks litt mer utfordring for oss som skulle passe på hvor hunden var, hvor neste utsending skulle være og hvor stien var. Moro :)

Første treningsøkten var egentlig litt demotiverende for min del. Swix var ganske usikker sånn som sist (dog uten noe særlig bjeffing). Det var akkurat som han grudde seg litt til funnsituasjonen, for han somlet noe fryktelig for å utsette funnet. Snuste og snuste i bakken, markerte og fomlet hit og dit. Det var ganske avslørende at han egentlig visste hvor figuranten var, men gjorde alt mulig annet for å slippe den siste seansen - og det som liksom skal være julaften for hunden! Hvordan i alle dager skal jeg kunne trene rundering med en hund som ikke har lyst til å finne figurantene????? (tenkte jeg). Når han hadde somlet lenge nok mannet han seg liksom opp og løp kjapt bort til figuranten. Han logret og koste seg hos figurantene, fikk godbiter og lek (med litt starthjelp fra meg)... samtidig viste han litt usikkerhet over hva som ble forventet av han. Han tittet liksom flere ganger opp på meg under belønningen fra figuranten - " gjør jeg riktig nå, mamma?". Ganske så snodig oppførsel av han, og jeg savnet litt den der snertne og kjappe runderingsvalpen jeg hadde i høst, som sprang så gjørma sto etter han og lekte helt uhemmet med gud og hverman. Litt sånn tankefull ble han satt i bilburet i påvente av neste treningsøkt.

2.runderingsrunde ble en ganske annen opplevelse. Det er nå poengene raser inn til Swix. Han har tydeligvis sovet på saken.... Du kunne se selvtillitten hans lyste som en aura rundt han. Et blikk som sa "dette fikser jeg!". Jeg ble helt paff, det var jo en helt annen hund! Han raste ikke gjennom skogen (sikkert litt fordi han var sliten også), men løp helt på egen hånd og søkte frem figurantene uten å somle, uten å nøle. Denne gang var det Roar og Ingrid som var figuranter, to veldig forskjellig personer. Hos Roar var det fokus på lek - og han fikk Swix i lek. Leken var ikke så veldig intens, men de hadde det gøy i alle fall. Hos Ingrid ble det godbitlek. Hun lurekastet godbiter og lot Swix spise dem vekselsvis fra hånden og fra bakken. Masse kos fikk han også her. Tror vi endte opp med 6 slag - og jeg er superfornøyd. For en utvikling! Veldig veldig gøy:D Han er helt klart i en læringsprossess som nå går riktig vei :)

Det ble tatt noen bilder, så hvis det ble noen blinkskudd blir de lagt til senere.

Ha en strålende solskinnsdag!

Noen fine slag, men mangler litt selvtillit

2010-04-25T11:06:00.002+02:00

Skulle egentlig på rundering i dag, men det ble avlyst. Nuffene har utstilling, så det er heller ingen trening der. Kjipt, men men. Trente rundering med belgerklubben i Maridalen forrige søndag. Var jo spent på hvordan Swix tok det, det er jo så lenge siden. Figurantene lekte litt med Swix før de gikk ut til hver side, slik at Swix så dem. Leken var her ikke noe problem og Swix var fortrolige med begge figurantene. Swix fulgte litt etter hver figurant, før vi stilte oss ved start på midtlinja. Når figurantene hadde gjemt seg, gikk vi frem og jeg sendte Swix ut. Roar (trener) var figurant for Swix først. Jeg hadde fortalt om episoden med "pølsemannen", så det var betryggende å vite at Swix løp ut til en god og erfaren figurant som Swix liker godt. De lekte godt og Swix kom inn til midtlinja med draleken i munnen. Jeg sendte han så ut til figuranten på andre siden. Swix hadde et perfekt slag, løp rett ut og så en fin bue inn til figuranten :) De begynte å leke, men så ble Swix bjeffete. Jeg og Roar gikk inn til figuranten slik at vi sto i en trekant. Så kastet vi leken til hverandre - Swix glemte helt bjeffingen og kom straks i lekemodus igjen. Løp etter leken i det Roar kastet den til meg. Jeg kastet den videre til figuranten som startet å leke med Swix igjen. Han begynte å bjeffe igjen, så vi kastet leken ertende rundt til hverandre en gang til. Nå var Swix i total lekemodus og figuranten kunne leke uhemmet med Swix. Neste figurant på andre siden var en litt bastant dame. Også henne hadde Swix kost og lekt med på forhånd uten noen problemer. Hun fikk han ikke i lek og gikk over til godbiter. Swix svingte av for tidlig på neste søk. Han fikk derfor et stort blindslag og på vei ut til midtlinja igjen fikk han tydeligvis ferten av figuranten på andre siden. Han var på god vei over i neste figurantsøk. Veldig fornøyd med at jeg fikk kontakt og ropt han inn - og fikk sendt han ut på nytt. Nå løp han rett ut, lenger denne gang. Fikk ferten av figuranten og søkte han lett inn! Håper han lærte at det lønner seg å løpe lenger ut.... :) Han bjeffet litt nå også, men vi trenge bare å kaste leken en gang frem og tilbake, så lekte figuranten kjempefint med Swix.

Neste runderingsøkt var Swix litt sliten, så han hadde ikke den samme farten som forrige runde. Figurantene fortalte at han var så søt når han fant dem. Han kom logrende mot dem og sleika dem i fjeset også fikk ha kos og godis.... he he De fikk han litt i lek da også, men merket at han var litt for sliten. Stakkar liten... det tar på når man må jobbe med psyken i tillegg!
Vi diskuterte jo litt rundt den bjeffingen hans. Han står veldig nærme og bjeffer, strekker hals og snuser samtidig. Flere mente at det kom av at han var litt usikker akkurat i funnøyeblikket og at lek da ble litt voldsomt. Trolig på grunn av alder og at han fortsatt er litt lite selvstendig. Kanskje ville pipeball som man kastet og som han kunne komme inn med for bytte av ny pipeball fungere bedre (mindre truende). Swix elsker jo tennisballer også, så jeg tenkte å prøve dette neste gang. Roar mente at det var en adferd som han antakeligvis ville vokse av seg. Det er litt vanskelig å tolke, for han viser liksom mange følelser på en gang. Han er jo både leken, nysgjerrig og usikker på samme tid.... Og når han er sånn er det vanskelig for figuranten å vite hva som trigger lekelysten og ikke usikkerheten. Så jeg har faktisk litt tro på pipeballer. Det blir liksom litt roligere lek av det - og det er kanskje det Swix trenger i funnsituasjonene en stund fremover. Han er jo laaaaangt fra voksen, mener jeg:D

Reservert er han jo i alle fall ikke. Han koser jo med alle figuranten etter tur under lunsjen, leker med dem uten noen hemninger, koser hjertelig med alle som spør om å få lov:) Vi var nemlig på en liten bytur i går, og når man tar T-bane eller står og venter på perrongen, så er det alltid mange som kommer for å hilse på. Han rett og slett elsker det! Oppmerksomhet, kos.... he he.
Nei, må prøve å finne på noe gøy i dag - i og med at runderingen ble avlyst mener jeg...

Talast:)

Swix - STOR valp

2010-04-20T17:07:00.001+02:00

Swix er veldig rar om dagen. Skikkelig tenåring vil jeg si. Se for deg en fyr i klasserommet som sitter litt henslengt på stolen, med caps og tyggegummi.... ser ut som han synes det læreren holder på med er skikkelig teit og gjør alt mulig annet (taster på mobilen, hører på musikk, flørter med jenta som sitter litt lenger fremme osv.) for å få tiden til å gå frem til friminutt. I friminuttet kan han jo gjøre akkurat som han vil - rase rundt, leke og herje og i grunn ha det skikkelig kult. Vel, sånn er Swix innimellom. Heldigvis ikke så ofte, men innimellom svimer han virkelig rundt som en annen fjortis. Virkelig komisk! Og jeg prøver så godt jeg kan å gjøre øvelsene korte, morsomme og få, med hyppige friminutt. Så tenker jeg inni meg at "ja ja, det blir jo "folk" av de fleste...." he he. Stort sett er han jo det arbeidsjernet, så jeg tar de små utbruddene hans med en slump humor.

I dag tidlig var han kjempeheldig. Vi traff på en like gammel gordon setter som var minst like tenåring som Swix. Vi slapp dem på gressbanen rett ved der jeg bor slik at de fikk rase fra seg. Skal si de raste fra seg!!!!! Løp og løp og løp og løp og løp og løp og løp.....og innkallingen kunne vi bare gi opp begge to. Det var en stor aura av tilfredshet og lykke rundt begge hundene! Det endte med at vi bare måtte gå hver vår vei og da hundene oppdaget at vi faktisk gikk fra dem.... ja da løp de fort til hver sin mamma, gitt:) Det ble dog en senere buss på meg og litt mer jobbing på ettermiddagen. Tror Swix syntes det var verdt det;)

Prøvde å måle høyden til Swix. Det er neimen ikke lett! Man får jo forskjellige mål hver gang...sukk. Fant derfor frem lasermåleren og et vater! Skikkelig avansert skal det være:) Han er virkelig stor, så jeg var så nysgjerrig. Vateret lå over skulderbladene og laseren under. Ganske nøyaktig ble de to målingene 57,3 og 57,7 cm! Det er jo over rasestandarden til og med :o

Ikke det at jeg har noen planer for utstilling og avl (sånn som jeg går løs med klippemaskinen hele tiden, er jo ikke det så aktuellt liksom....), men det står at det faktisk fører til diskvalifisering hvis hannene er over 57 cm....Og det hjelper det jo ikke om han har alle testiklene:D Nei, slutt å tull.... vi får heller se hva vi får til på bruksfronten! Var på rundering på søndag, men det får jeg skrive om i et eget innlegg. Her er noen bilder fra turen i går.

Swix har full oversikt fra balkongen

...Og fra benken på golfen

Kaldt vann ingen hindring...pinnen på bunnen er et særdeles spennende funn!

Godbitsøk er også veldig gøy:)

Swix 1 år

2010-03-17T19:33:00.005+01:00

Ja, da har nurket feiret sin første bursdag. Kanskje ikke så voldsom feiring å skryte av - han tilbrakte 2,5 time med klippemaskinen, en skål med vomgraut og en skål med rå kyllingvinger (maten skal det ikke stå på....). Ble lei børsting to ganger om dagen for å slippe tover, søleskitt etter hver tur og potesokker som ble for små pga all pelsen! Dessuten syntes han det var fryktelig vamt og peste omtrent konstant.

Grattis med vell overstått!

Swix før bursdagsklippen

Og etter....

Swix og Siko - knoll og tott

2010-03-10T21:49:00.002+01:00

På tide med noen bilder av hundene. Noen er dessverre litt uskarpe, men det er ikke lett å ta bilder av hunder i full lek:)

Swix i sitt vante angrep på ørene til Siko...

Siko litt for kjapp og litt for nærme.... men jeg synes bildet er så kult, så det får bli med her likevel:)

En liten hvil, før det er full fart igjen....

Ha en fornøyelig snørik kveld:)

Lavinetrening - mannen med pølsebitene

2010-03-03T08:04:00.001+01:00

Var på lavinetrening med nuffegjengen på søndag. Veldig fornøyd med opplegget denne gang også! Startet med en budrundeøkt. Den første figuranten til Swix gikk veldig bra. Litt tilfeldig om han tok med tauet inn igjen, men vi fokuserte lite på det denne gang. Den andre figuranten startet forsåvidt bra. Swix gallopperte bort og leken startet mens figuranten satt nede. Når han derimot reiste seg opp kunne han nok minne om Shrek for lille Swix. Det bar en svær kar dette her med mye vinterklær og litt stive knær. Det tippet dessverre over for Swix og han satte igang med varsling og "kom deg vekk" - bjeffing. Figuranten var heller ikke vant til slik reaksjon og ble vel litt skvetten selv. Akkurat denne budføringen ble derfor ganske så mislykket. Når figuranten kom inn til oss fikk vi instukser fra Kari (som alltid vet hva som må til - takk! :) om hva vi skulle gjøre. Figuranten satte seg ned på huk og jeg satte meg ned foran han. Vi begynte å prate sammen og jeg strøk ham over skuldrene mens jeg lo og bagatelliserte det hele. Vips så forandret Swix seg fra å være skrekkslagen til å bli nysgjerrig. Veldig moro og se hvor fort han avreagerte nå. Figuranten ga ikke Swix et blikk (bare blikket rett mot hunden var veldig skremmende ute i feltet), men holdt pølsebiter i hendene som Swix kunne snappe til seg. Swix bikket litt over til fryktbjeffing begge de neste budføringene, selv om figuranten så bort til siden og ga masse dempede signaler. Vi avsluttet denne økten mens figuranten ga Swix pølsebiter og mens Swix var veldig nysgjerrig og ikke ville bort fra mannen. Det var bare å håpe at dette siste minnet ble sterkere enn frykten til neste økt - mannen med pølsebitene...

Etter god lønsj med grilling av pølser og varm kakao var det tid for lavinesøk. Var jo selvfølgelig spent på Swix. Bevisst brukte vi samme figurant som i budføringen. Denne gang skulle mannen i tillegg være nedgravd i snøen - og sist vi trente dette syntes jo Swix dette var superskummelt - uansett hvem som var figurant. Swix sprang ut og søkte frem stedet hvor mannen med pølsebitene var nedgravd veldig kjapt - og som ventet ble det for skummelt når mannen såvidt begynte å lee på seg under snøen. Jeg satte meg da kjapt i front mot figuranten og hjalp ham ut av snøen. Vi satt begge på huk mot hverandre og snakket og lo. Swix fikk ikke så mye oppmerksomhet av figuranten annet enn pølsebitene. Ikke noe blikkontakt og ingen brå bevegelser. Figuranten reiste seg langsomt og foret Swix med pølsebiter tilbake til startpunktet. Neste søk startet litt rart. Swix søkte frem til samme sted (det lå jo igjen masse lukter etter figuranten i snøen). Han begynte å varselbjeffe litt ut i luften, snuste og bjeffet litt om hverandre. Akkurat som å fortelle at "shit, han var her og nå er han sikkert ute i skogen et eller annet sted....skummelt altså". Jeg fikk kontakt med Swix og sendte han ut i søk i andre retningen for å fortelle han at det faktisk kunne ligge en figurant et annet sted... Det var litt vanskelig både for meg og Swix. Figuranten var gravd ganske dypt, men vi fant han til slutt:) De som visste hvor han var gravd ned sto oppe på haugen og syntes det hele var riktig så komisk :D Kari ble med for å grave frem figuranten som en ekstra støtte til Swix (som hun forklarte det; Swix søker støtte i flokken, og når da to fra flokken er med for å grave - så føles det tryggere). Denne gang gikk det veldig bra. Figuranten ga pølsebiter mens han lå under snøen og bare en hånd stakk opp. Jeg og Kari pratet og lo (ufarliggjøre situasjonen) og etter hvert satt figuranten oppe. Mere pølsebiter, prating og latter - Swix særdeles nysgjerrig, men såpass usikker og på kanten av hva han taklet slik at leke (som han varnligvis får som belønning i rundering) var helt uaktuellt her. Uansett var det godt å se en viss fremgang og vi skal nok få bukt med frykten for nedgravde figuranter med litt mer trening!

Hei og hå:)

Lederskap, treningsmetoder og en stor (!) baklengskjeding

2010-02-27T14:00:00.003+01:00

Det er så mange tanker som har kvernet rundt i hodet mitt siden onsdag, så jeg fant ut at jeg like gjerne kunne få dem ut og sortere dem her. Var med på trening på onsdag, hvor vi skulle øve på at hundene skulle gå pent i bånd. Vi skulle gå etterhvernadre, stoppe opp, snu, gå forbi hverandre og møte hverandre. Greit nok, jeg visste at det er noe Swix er særdeles dårlig på (andre hunder, attpåtil en tispe med løpetid....). Han er en ivrig hundehilser og vil gjerne leke med alle han møter og dette "problemet" har blitt forsterket siden jul (har vel bl.annet noe med alder og interessen for tisper og gjøre...). Jeg har også grublet litt på hvordan jeg skal trene på dette og skal innrømme at jeg har slitt en del her. Først tenkte jeg å forsterke synet av andre hunder, slik at han skulle asosiere andre hunder med godbit/ lek hos meg. Dette gikk jeg ganske fort bort i fra, da jeg jo egentlig forsterker interessen for andre hunder og tankene hans om at "oj, der er det en hund jeg sikkert kan hilse på". I stedet tenker jeg at jeg må forsterke når han ser på meg for deretter å fortsette kontakt-trening. Det er vel her det har stoppet opp - for når vi møter hunder på tur er det som regel dårlig med muligheter for å trekke seg litt unna til en avstand Swix takler. Og i og med at vi ufrivillig blir stående ganske nærme i passeringsøyeblikket, er det umulig å oppnå kontakt i det hele tatt. Han er så ivrig/stresset og fokusert at jeg kan gjøre omtrent hva som helst uten å få noe som helst respons. Dette selv om han gang på gang ikke får belønning ved å hilse i slike situasjoner. Bommerter har dessverre forekommet - da fordi den andre hunden får lov av sin eier til å trekke seg bort til Swix, sukk. Hvis jeg en skjelden gang får kontakt og er kjapp med å belønne dette - så kan jeg sikkert telle på en hånd de gangene han har hørt klikkeren. Det i seg selv sier jo noe om hvor lite fokusert han er på meg i slike situasjoner - og igjen vil jeg jo da belønne det stressnivået han har i håpet om å få hilse/leke med en møtende hund! Så hva gjør man da?

Med dette som utgangspunkt var jeg overlykkelig for at det var nettopp denne problemstillingen vi skulle jobbe med. Det ble mye snakk om lederskap og at hundene ikke får lov til å gå foran, går foran ut døren osv osv. Dette for å skape en slags autoritet. Jeg er ikke glad i å bruke noen av disse ordene når det gjelder hundetrening. Jeg ønsker å se på en hundeeier som en mamma- eller pappafigur. Vi skal veilede, vise hva vi vil de skal gjøre/ikke gjøre, være konsekvente og ellers dekke hundenes behov etter beste evne. Det kan godt være det er dette som legges i ordet godt lederskap også - men jeg får med en gang skurrende tanker i hodet med det ordet. Sånn er det bare. Det henger antakelig igjen fra tiden hvor lederskap innebar å bruke fysiske avstraffelser.

Det er mange veier til Roma - de fører frem, men på onsdag følte jeg vi tok en snarvei jeg ikke hadde lyst til å gå. Det ble et stort fokus på irettesettelser i øvelsen vi gjorde. Når hunden trakk i båndet/ville bort til en annen hund, skulle vi gjøre et kjapt og lite napp i båndet ut til siden (å nappe bakover er mot sin hensikt, da hunden bare vil enda mer frem). Dette skulle gjøre at hunden rettet oppmerksomheten opp mot fører og liksom tenke at "oj, det der er visst ikke lov". Hunden ville oppfatte oss som en leder som fortalte at "hei, nå er du ulydig. Dette finner jeg meg ikke i" - med andre ord "kjeft". Jeg følte at hverken jeg eller Swix mestret dette, og vi havnet i en ond sirkel uten lyspunkt. Det er da virkelig ikke slik hundetrening skal være?! Det må da gå ann å trene og gå pent i bånd med andre hunder i nærheten - ved å kunne fokusere på det å lykkes - fokusere på den adferden vi vil ha mer av og ikke den vi vil ha bort? Det ble også bemerket at hundene ikke skulle snuse og markere så mye - det kunne man heller bruke som belønning når hunden gikk fint (og å gå fint må den dog lære først...). Jeg er vel egentlig uenig der også, det kan være fordi vanskelighetsgraden på øvelsen var alt for høy for Swix. Det hadde vært mer enn nok å trene mot en annen hund for Swix, ikke 7 (!). Det at Swix snuste i bakken/veikanten med slakt bånd - samtidig som det gikk hunder både foran og bak - ser jeg ingen grunn til å rette på. Når man er kommet så langt at hunden mestrer å gå "fot" med så store forstyrrelser - greit. Da kan man stille et krav at han ikke skal snuse under "fot"-øvelsen, men denne øvelsen skulle jo egentlig gjenspeile det å gå en vanlig tur og oppføre seg pent. Jeg går jo tross alt turer mest for Swix sin del - og han må for guds skyld få lov til å lese avisen så lenge han ikke er under en kommando. Og jeg har ingen tro på at kontakten mellom meg og Swix blir svekket av den grunn - eller at han skulle finne på å overta mammarollen. Hvordan i alle dager skulle han ha holdt "flokken" i livet da? Vi er hverken ulver eller hunder - og jeg tror ikke hundene tror vi er noen heller. Vi er mennesker og de lærer seg hvordan vi er og hva vi gjør når vi mener ditt og datt. Det er noen kloke dyr vi har tatt til oss! Dessuten tror jeg hunder gjør det som lønner seg uansett - uten å tenke så mye på autoritet og lederskap. Om de gjør ting/lar være å gjøre ting for slippe ubehag eller for å få belønning og lek, så er det av samme grunn. Det lønner seg! Det å nappe i båndet - om det så er et aldri så lite napp, så stopper de opp fordi det er ubehagelig - ikke fordi du er en guru av en leder med stor autoritet. Mener nå jeg.

Det ble tatt opp et reelt eksempel. Husker ikke helt om det var på trening eller i konkurranse, men den ene hunden hadde apportert etter en gjenstand og var på vei inn til fører. 6 meter fra fører slipper han apporten og venter på at fører skal komme å hente den. Det ble analysert til at hunden tenkte "oj, denne er sikkert "pappa" sin. Jeg slipper den her jeg, så kan han hente den for jeg tør ikke gå med den inn i pappa sin 6-meters sone".
Igjen ble dette med autoritet trukket frem som noe positivt, men er det virkelig så positivt at hunden er redd for å feile fordi da får den kjeft? Hvordan skal du for ekesmpel kunne trene shaping hvis hunden er redd for å feile? Jeg er ganske sikker på at man mister noe av den lekne kontakten mellom hund og fører, hvis hunden hele tiden må tenke på hva som er rett og galt for å unngå kjeft. Å trene positivt er for meg mer enn å bare unngå fysisk avstraffelse som risting i nakkeskinn og klyping i øret. Det må innebære å både tenke og handle postivit. Lete etter positive ting man kan belønne. Dette vil hunden huske mye bedre enn det den fikk kjeft for - og den vil garantert prøve å gjøre det den ble belønnet for oftere.

Innledningsvis beskrev jeg Swix som en særdeles slitsom hundehilser. Allerede på morgenturen i dag kunne jeg se positive ting jeg kan jobbe videre med. Han var som vanlig intenst opptatt av en hund 30 meter (!) unna. Jeg begynte å rygge. Noen meter hang vel Swix nærmest i selen - besatt av å skulle mot hunden i stedet for etter meg. Så snudde han seg mot meg - og i og med at jeg rygget (og ikke gikk med ryggen til) var det som om han glemte den andre hunden. Følge etter leken har vi jo gjort siden han var liten, så det er jo noe han virkelig kan! Han fulgte etter meg med kontakt (og godbit som belønning) en liten stund, før jeg snudde og vi gikk mot hunden igjen. Det at den andre hunden gikk samme vei som oss - gjorde treningen mye lettere for Swix å takle. Nå gikk han ved siden av meg og trente villig "fot" med blikkontakt. Var dette en adferd jeg ville belønne? Ja. Jeg synes det er helt greit at han går fot og ser opp mot ansiktet mitt når vi møter andre hunder. Utenom disse situasjonene kan han selvfølgelig få lov til å være hund og snuse og lukte på nyhetene siden gårsdagen. Så jeg belønnet - og belønnet - og jeg merket at jeg ble riktig så glad inni meg. Hundetrening skal være lystbetont og man skal ha det gøy - også på en helt vanlig tur! Jeg tror jeg har funnet en liten omvei til Roma. Den er litt svingete, men veldig sjarmerende og med en fantastisk utsikt :)

Og så til mitt siste tema for dette laaaaaaange innlegget (lurer på hvem som fortsatt leser her nå.... he he). Vi har ENDELIG fått på plass apporteringen! Før jul var vi på "holde fast" - stadiet. For et par uker siden begynte jeg å trene apport igjen. Tror faktisk oppholdet med trening har gjort godt for Swix også. Han tok det utrolig raskt. La inn et kritere om å sitte i utgangsstilling for at jeg skal si "bytte" og få apporten (som foreløpig er en hageslangestump). Og etter noen repetisjoner kunne han plukke den opp fra gulvet for deretter å komme i utgangsstilling for avlevering. Og nå kan jeg kaste den - han venter på "apport" -kommandoen og avleverer den i utgangsstilling igjen. Veldig gøy! Den er enda ikke helt stabil, for han må være akkurat passe opplagt og konsentrert for at han skal få det til. I går til frokosten (brukte frokosten hans som belønning), var han så sulten så han slurvet noe helt sinnsykt første gangen. Glemte apporten og tenkte bare "MAT". He he, når han da ikke fikk noe belønning skal jeg si deg at han var nøye på andre forsøk. I og med at han var så sulten måtte han jo kjappe seg noe innmari også (få det overstått liksom) - så jeg fikk jo belønnet fart og intensitet i samme slengen! I dag tidlig var han derimot litt for trøtt og tok med seg apporten i sengen sin.... Har begynt å bytte ut hageslangestumpen med andre ting også. Og når han må løpe for hente apporten, har han det med å tygge den litt på plass i munnen på vei tilbake (dette problemet er ikke til stedet når vi trener uten henting). Det å holde den stabilt under løping kan vi fintrene på som et eget moment, men bare det at sammenkoblingen av delmomentene funket så bra er jeg utrolig stolt over!

Her er de delmomentene vi har brukt (de jeg kommer på i alle fall:):

Hunden foran meg:

1. Snuse på apport i min hånd
2. Ta apporten i munnen
3. Gripe apporten i munnen og holde lenger og lenger - avlevere ved ordet "bytte"
4. Holde fast, jeg kan gjøre masse rart og hunden skal fortsatt holde fast
5. Holde apporten mens den følger etter meg
6. Plukke opp apporten fra gulvet
7. Trente noen økter med utgangsstilling uten apport
8. Jeg tilbyr apporten før utgangstilling - hunden griper den på vei inn i utgangsstilling.
9. Gjentok punkt 3,4 og 6 i utgangstilling

Hunden i utgangsstilling:

10. Plukker opp apporten fra gulvet - jeg flytter meg og hunden flytter seg etter meg (utgangsstilling)
11. Legger apporten lenger og lenger unna, så hunden må reise seg for å plukke den opp. Avslutter alltid med utgangsstilling og "bytte".
12. Legger på kommandoen "apport". Hunden må vente på kommandoen før den løper etter apporten.

Nå skal jeg og Swix måke av verandaen, før vi skal ut på tur og trene apport utendørs med masse lek som belønning. Dette vil nok øke intensiteten en god del! Det blir litt mye mas for parketten med den slags belønning innendørs - dessverre!

Tjohoi!

Budføring og en aldri så liten elgsafari

2010-02-22T19:21:00.004+01:00

Først: Swix veier nå 22 kg!

For noen dager siden gikk vi på tur sammen med svigers og Siko. Jeg var jo så opptatt med å prate, så jeg oppdaget lenge etter Swix at det sto en diger elg midt i veien! Swix luntet nysgjerrig mot elgen..... prøvde å kalle inn (rolig og behersket - tro det eller ei), men som jeg hadde en mistanke om - var det dødfødt. Man sier jo at man ikke skal kalle inn hvis man ikke er sikker på om den kommer. Akkurat det ga jeg beng i nå. Ikke så gøy å løpe etter for å fakke han heller (vet jo ikke hvordan elg reagerer på det....), så jeg lot vel egentlig Swix lunte bort til elgen. Den så ut til å være særdeles vennligsinnet og vant til både hunder og mennesker. Da Swix var nesten fremme (jeg var da ca. 10 m unna), tuslet elgen opp i skogen. Swix etter i litt større fart. Oj oj... da prøvde jeg å gjøre masse rare og morsomme ting nede på veien, løpe litt unna - veive med armene og lo og ropte lystig "you hooo". Tenkte liksom at det kanksje virket morsommere for Swix enn elgen.... særlig.... Så begynte Swix med varselbjeffing! Elgen sto litt opp i skogskråningen og så ned på oss - hadde full oversikt der oppe, men jeg skjønner jo godt at Swix synes det så litt skremmende ut og ville ha den bort (å løpe etter rompa på en elg er liksom ikke fullt så skummelt som å stå ansikt til ansikt med en). Heldigvis syntes elgen det var best å lunte sin vei - swix kom kjapt ned til meg og var glad og fornøyd (han hadde jo klart å skremme bort en elg!) Ha ha...

I går skulle vi egentlig på lavinetrening. Jeg tenkte vel at -12 på morgnen og sol ville bli en perfekt treningsdag litt utpå dagen, men da jeg kom frem til Rælingåsen fikk jeg beskjed om at lavinetreningen var avlyst pga. kulde:( Der var det nemlig -18). I og med at lederne Kari og Odd Arne bor der, ble de med opp til gapahuken hvor vi hadde en liten treningsøkt med budføring. Den fulle øvelsen (sommerstid) innebærer at hunden løper fra land og ut i vannet, svømmer med en livbøye etter seg (festet til et tau den har i munnen) ut til figuranten. Svømmer rundt figuranten slik at han får tak i livbøya - og trekker figuranten inn til land. På vinterstid trener vi bare med tauet uten livbøye. Swix har jo bare trent på å oppsøke figurant og så få lek der med en kjent leke. Vi prøvde et steg videre nå. Odd Arne var figurant og tok med seg tauet. Jeg sendte Swix ut i feltet og han løp jo som vanlig som en helt bort til figuranten. Her er figuranten synlig fordi de jo er synlige i vannet. Odd Arne fikk igang lek med tauet. Det gikk veldig fort, så var Swix på gli med ny, ukjent leke med et fremmed mennekse. Kjempegøy! Så det som var enda morsommere.... Odd Arne stoppet leken og Swix trakk tauet med seg elegant tilbake til meg! JIPPI!!!!! Det var jo akkurat det man skal gjøre i denne øvelsen:) Ny lek - MASSE LEK! Så prøvde vi på nytt og han gjentok suksessen. Kjempegøy at han fikk to vellykkede budføringer hvor han tok tauet med tilbake:)

Etter treninga gikk vi en fantastisk tur blant trær fulle av snø, sol som varmet og tre sorte hunder som koste seg i løssnøen. Og jommen meg fikk jeg hodet fullt av lærdom denne søndagen også (man drar ikke fra Rælingåsen kennel uten å ha lært nye ting!). Jeg ble nemlig bedt inn på lapskaus og en kopp te etter turen. Fikk se noen videoer fra konkurranser i vanntrening. Fikk se både budføring, svømme ved fot, søk etter gjenstand i vannet (en åre eller en sammenbrettet redningsvest), en øvelse hvor hunden skal trekke en båt inn til land (minstevekt på hunden er visst 45 kg eller noe) og apportering etter en flytende apport på rundt 1kg. Så kjempegøy ut og jeg gleder meg til å starte treningen til våren (jeg har våtdrakt!) :) Har fått noen tips om hvordan man gjør hunder trygge i vann og hvordan man lærer dem til å svømme (Odd Arne har lært mange hunder med vannskrekk å svømme:D ).

Jeg må bare si at jeg er så vanvittig glad for at jeg kom på ideen om å kontakte nuffeklubben. De trener så mye forskjellig og det er så utrolig sunt for hundene! Oppe ved gapahuken har de til og med laget til en hinderløype/agilitybane! Den mangler riktignok glorete farger, plast og diverse konkurranseeffekter, men man kan jammen ha det gøy med naturlige materialer også! Broer bygd opp av tømmer og tauverk, balansestokker, stubber og steiner - kvalitet sier jeg bare! (Jeg er jo tross alt arkitekt).

Nei, dags for litt OL.....

Hei og hå!

Lavinetrening

2010-02-14T18:53:00.007+01:00

Har kommet hjem fra trening med nuffegjengen. Er skikkelig sliten i hodet både jeg og Swix. Kari (lederen) har så mye å lære bort - og jeg suger til meg som en svamp, men det blir man veldig veldig sliten av!

Først og fremst kom vi jo 1 time for tidlig.... (treningene før jul begynte nemlig kl. 10 og jeg visste ikke at tiden ble endret - i og med at det er så lenge siden vi har vært med sist). I alle fall, jeg og Swix var derfor hjemme hos Kari frem til de andre kom. Du må ikke tro at det var noe "slappe av i sofaen" der altså - vi benyttet sjansen til å trene høflighet! For er det noe Swix ikke er - så er det å være høflig ovenfor andre hunder. Han buser stort sett frem for å ville hilse. Jeg har prøvd å innføre at han må sitte og ta kontakt med meg for å få lov, men han er en særdeles ivrig hund når det gjelder andre hunder - og jeg synes egentlig ikke at jeg har fått det til. Kari - som sendt fra himmelen - viste meg hvordan jeg skulle håndtere situasjonen. I alle fall ikke ved å stå bak hunden og bare holde den igjen når den vil frem til den andre hunden - slik jeg jo gjorde i hennes entre - og i andre enden av gangen sto hennes to SVÆRE nuffer og bare ventet på å få lov til å sette denne lille frekke valpen på plass! Jeg skal fra nå av gå foran Swix - stå litt barskt mot han og utstråle med hele min energi at "dette er frekt av deg - slutt med en gang - jeg mener det!". Han tok dette overraskende kjapt, men måtte noen ganger gå enda et lite steg og puffe han på siden av skuldrene slik at han måtte ta et skritt bakover. Snart ga han tydelige tegn på at han ikke ville skape noe trøbbel. Du så det egentlig på hele blikket hans at han tok det til seg. Ungdom som han er prøvde han seg jo selvfølgelig flere ganger - (snike seg forbi for å snuse nuffene frekt i rompa). Når nuffene følte at jeg ikke tok nok ansvar, tok de fullstendig over og sa skikkelig i fra til Swix (dette er to eldre damer som ikke tåler den minste ting! De skal hilse først, de skal leke først osv....). Ikke for å skryte, men med litt trening utover dagen følte jeg i alle fall selv at jeg kunne se tegnene før og derfor kunne reagere kjappere og være på hugget. I entreen hos Kari var jeg liksom alltid litt for seint ute fordi jeg ikke leste hunden så godt.

Hadde også en episode oppe i skogen hvor Swix oppdaget noe og begynte varselbjeffingen sin (da havner han fort i sin egen lille boble og det er veldig vanskelig å få kontakt med han). Tidligere har jeg prøvd å avlede (selvfølgelig uten å lykkes...) og opptrådd veldig rolig selv - fordi jeg trodde at hvis jeg var mer brysk, så ville dette forsterke Swix sin frykt. Kari mente jeg burde være minst like tydelig i denne situasjonen (på samme nivå som hunden). Altså (skriver mest dette for å repetere det for meg selv slik at jeg husker det bedre...) - stå med front mot det som Swix synes er skummelt. Vis at "ok, har sjekket området og det er ikke noe å være redd for her". Vend mot Swix og vis med holdningen at bjeffingen må opphøre. Jo mer oppkavet Swix er, jo tydeligere/strengere må mitt kroppspråk være (det er selfølgelig ikke snakk om fysisk avstraffelse - for den som måtte tro det). Når jeg med denne kjappe korrigeringen får hundens oppmerksomhet - prøv å avled med godbiter - tren kontakt og få hunden til å glemme det skumle. Det høres så lett ut, men jeg håper denne metoden funker bedre enn å bare skulle avlede og "dille".

Ja, så til temaet - lavinetrening! Dette er jo helt nytt for Swix. Han er godt vant med rundering og å søke opp mennesker som ser ut som mennesker når han finner dem. Nå skulle det plutselig være mennesker nedi snøen som overhode ikke liknet mennesker! Det luktet menneske - det hadde til og med leken hans der - OG godbiter, men det var jo dekt med snø! Og rørte litt sånn rart på seg! Og det liknet i alle fall ikke noe menneske der det lå under snøen. FY FLATE SÅ SKUMMELT!!!!!!!!!!! Swix hadde ikke problemer med selve søket - han fant dem nesten like kjapt som han pleier, han hadde både motivasjon, nysgjerrighet og lyst til å grave dem frem - men var UTROLIG PYSETE! Første gangen fant han ut hvor personen lå, luktet, så på meg og trakk seg tilbake. Så satte han i gang med fryktbjeffing så det holdt! "Vovovovovovo!!!!!". Kari kom til og vi satte i gang med den virkelig treninga. Jeg trakk meg litt tilbake (men innenfor 6 meters fryktgrensen). Kari la noen store feite godbiter ved den litt synlige hetta til figuranten. Disse ville Swix nølende ta til seg. Flere godbiter og etter en stund kunne figuranten sakte lee litt på seg og gi godbiter han også. Jeg kom til og begynte å børste snø og snakke rolig med figuranten. Swix var veldig nølende hele tiden, men roet seg gradvis. Etterhvert begynte figuranten og hendvende seg litt mer til Swix - snakke til han, kose litt med han osv. Andre runden kjørte vi helt likt. Samme figurant - samme sted. Her skulle vi bygge trygghet til nedgravde figuranter og ikke noe annet. Swix prøvde tydelig å vinne tid ved å grave litt i snøen, riste seg, snuse litt her og der (en rekke stressdempende adferder), men så har han jo veldig lyst også - selv om det er veldig skummelt... Denne gang begynte han faktisk å grave frem figuranten, men frykten tok overhånd ganske fort og igjen denne "voovovovovvoooov!!!!". Figuranten kunne gi godbiter selv fra en hånd som stakk lit ut fra snøen - og Swix tok dem nølende. Jeg holdt meg også nå litt i bakgrunnen til Swix var blitt litt tryggere på at figuranten faktisk var en snill mann med masse godbiter! Igjen begynte jeg å gi masse oppmerksomhet til figuranten (som skulle få Swix til å skjønne at han ikke er farlig). Figuranten ga både godbiter fra sittende og stående stilling - alt for å venne Swix til denne nye formen for lek. På vei tilbake til campen gikk jeg sist. Figuranten fikk med seg Swix og belønnet med godbiter hele veien tilbake. Swix var da veldig gira på figuranten med alle godbitene og hang som en klegg på han! Ikke farlig i det hele tatt!

Gleder meg veldig til neste søndag på trening! Er jo kjempespent på om Swix kommer over den første kneika med frykt - og går over til å bare vise entusiasme og glede - og lekelyst - ja - slik jeg er vant til å se han på rundering! Det er jo så gøy når han spruter av energi for å få lov til å leke med mennesker som han søker frem!

Tydelig at spesielt lavinetreningen tok på. Han er helt slått ut og har ikke hørt et pip fra han etter at vi kom hjem! Og det beste av alt - jeg fikk igjen lysten til å trene lydighet! Den har nemlig vært rimelig laber siden før jul (tror det ble litt vel mye før jul, selv om Swix syntes det var kjempegøy - slet i alle fall jeg med motivasjonen....) Så nå blir nok litt trening igjen fremover! JIPPI!!!!! Håper jeg får blitt med nuffegjengen på lydighetstreningene fremover (en gang i uken). Kari er jo så flink - og en rådgiver som er helt utrolig. Hun er superglad i å prate (prater hele tiden:), men det som kommer ut er jo bare kunnskap, kunnskap, kunnskap.... så det gjelder VIRKELIG å være skjerpet hele tiden!

Det var godt å få vridd opp svampen litt....

Tjohei:D

Snart 11 mnd, men han bare ser stor ut....

2010-02-13T15:45:00.003+01:00

Har kommet tilbake fra skitur. Strålende sol (som virkelig har begynt å varme:) og silkeføre! Jeg så for meg å gå en riktig lang skitur opp til Abborvann. Skal bli riktig så skjønt, tenkte jeg. Sukk... Selv om Swix tydelig har levd opp til navnet sitt tidligere i vinter, var han langt ute på viddene i dag! Det var som å gå på ski med en treåring! Eller, vi ble faktisk FORBIGÅTT av en treåring... Jeg ble litt skuffet - og litt irriteret, men han kan jo virkelig ikke noe for det stakkar. Det var jo så mange mennesker å se på.... og en hund her og der som man jo bare MÅ ha kontroll på (og helst hilse på). Vi kom oss ikke akkurat til Abborvann - vi kom oss ikke over Bogstadvannet engang!!!!!! Vi snudde i grunn samtidig som barnefamiliene med de minste barna uten pulk. Og på denne lille turen brukte vi 1,5 time! REKORD! Ja ja, han ble iallefall sliten - for han ligger og sover som en (tja, se bildet under og bedøm selv...) .... Sikkert mange inntrykk (han sto/satt jo stort sett bom stille og ville bare se på alle menneskene som strømmet forbi oss. Hvis jeg skal gå noe særlig langtur må jeg nok fortsette å gå i mørket med hodelykt en god stund til (i alle fall her i den folksomme marka). Jeg lot han surre litt rundt løs på golfbanen på vei hjem - og fikk tatt bildet over. I bakgrunnen er Bogstadvannet (selv om det ikke synes på bildet er det altså et 13 februar -tog av skiløpere der ute....).

Tjohei....

Mer voksen, eller bare syk?

2010-01-24T12:14:00.005+01:00

Sitter å nyter en kopp te, det er fyr i peisen og snart tid for skitur.

Det har vært noen rolige dager. Swix har vært oppsiktsvekkende mer voksen den siste uken. Har bare lagt merke til at han har oppmerksomhetsbjeffet to ganger (og det bare på PK.... he he), han har mer behov for kos enn lek og synes det er helt ok å ligge å slappe av over lengre tid. Det må liksom ikke skje noe HELE tiden. Det har egentlig passet veldig fint, for jeg har hatt ekstremt mye å gjøre på jobben denne uken. Har jobbet hjemmefra fra halv syv om morgnen, er på jobben i kjernetiden 09-15 og har fortsatt å jobbe hjemme to-tre timer etter det igjen. Har klart å rekke et par fine kveldsturer på ski (som Swix selvfølgelig har satt stor pris på), men merker nå i helgen at kroppen er sliten. Hadde tenkt å gjøre så mye, men har sovet lenge (har faktisk ikke hørt et pip fra Swix når jeg har stått opp rundt halv ti - og det er ganske sensasjonelt for en fyr som tidligere har virket som en skikkelig morgenfugl:) Jeg skulle egentlig på lavinetrening i dag, men kroppen orket bare ikke 6-7 timer aktivitet med fullt gir. Det blir en rolig skitur i stedet. Litt dumt, for neste mulighet med lavinetrening er først om tre uker. Man må jo bare lytte til kroppen innimellom (men hvorfor er det ofte slik at man prioriterer å lytte til kroppen i fritiden, men ikke på jobb.....undrer jeg.... litt høy arbeidsmoral kanskje?)

Nå er jo faktisk ikke Swix helt pigg heller. Eller, han er jo som vanlig på tur - kjempematlyst og alt det der, men så har han virket litt forkjøla de siste dagene. Han nyser litt og det renner litt fra nesen. Leste litt om det på nett, og ja - hunder kan bli forkjøla de også! Har vel egentlig utelukket nesemidd - i og med at han bare nyser utover. Og kennelhoste hadde han et snev av etter dogs4all-messen, og det var jo virkelig harking og hosting til han, hørtes det ut som, brakk seg. Han virket litt bedre i går og i dag, men for litt siden kastet han opp hele frokosten- ufordøyd. Vet ikke om det er en sammenheng, eller hva det kom av. Også tenker jeg på disse dagene hvor han har virket så mye mer voksen og behersket. Har han bare vært syk? Eller begynner han å bli litt mer voksen? Jeg håper jo selvfølgelig på det siste, for det er MEGET behagelig hund å ha i huset akkurat nå. Han har virkelig testet oss (og gjester!) de siste månedene, spesielt når det gjelder oppmerksomhetsbjeffingen. Den tok seg veldig opp fra han var rundt 7-8 mnd. Det hadde jo vært veldig deilig om den fasen nå er over for godt, men det tør jeg ikke helt å tro på enda - ikke før vovsen er helt frisk.

Er litt spent på hvordan han er på skitur i dag, jeg merker fort hvordan formen hans er da. Nå er det 4 dager siden forrige skitur - og da var han i fin form (løper med glede foran og trekker ivrig hvis ikke jeg går fort nok). Er han sliten lunter og snuser han ved siden av eller bak. I og med at han kastet opp maten sin i dag, tror jeg vel heller på den siste, men vi får se. Luft må vi i alle fall ha - begge to!

Ellers merker jeg jo at han er blitt større. Fått mye mer muskler og er en skikkelig staselig kar! Tenkte jeg skulle veie han igjen nå. Faren veier jo 22, så jeg er litt spent hvordan Swix er i forhold.

Talast!

- 18.30

Har kommet hjem fra en herlig skitur. Swix var i fin form, men var nok ganske sliten på slutten. I nedoverbakkene bet han meg i leggen (slik han biter etter ørene på Siko) når han syntes jeg kjørte litt fort:) He he, så da var det bare å slakke på tempoet, så småen fikk løpe i sitt tempo. For selv om jeg hadde han løs i de værste nedoverbakkene, skal han jo ikke være noe dårligere enn meg heller! Beina går jo på kryss og tværs og ut til siden - det ser til og med ut som om han har kontroll på bevegelsene....selv om det ser litt ut som en litt kreativ og egenkomponert gangart;D

Som sikkert mange vet, er det jo SINNSYKT mange mennesker i Oslomarka (eller i Bærumsmarka hvor vi var i dag). I de bratteste nedoverbakkene bruker vi veldig lang tid opp. Swix har nemlig ikke helt vent seg til alle disse merkelige mennesker som suser nedover i de merkeligste positurer for å klare å holde seg på beina.... og han blir av den grunn stående bom stille og se på alle de rare menneskene som kommer nedover. Og de kommer jo hele tiden, for det er liksom "fullt" i marka nå om dagen. Lurer på hvor lang tid det tar for han før den slags blir en selvfølgelighet. Det får jo bare ta den tiden det tar.... en dag bryr han seg nok ikke om dem lenger.

Tjohei

Kaldt og vakkert

2010-01-04T19:15:00.004+01:00

Det er -14 grader, men mye snø og herlig vinterstemning. Tok noen bilder på golfbanen i dag. Riktignok med mobilen, men de ble da fine likevel. Nurket storkoser seg i snøen og bryr seg overaskende lite om kulda.

I julen fikk han prøve seg på skitur også. Synes han er veldig flink til å løpe foran og litt på siden. Jeg må jo beine på som en gal for at han ikke skal trekke, så jeg tror vi skal få det riktig så morro neste vinter med skikkelig trekksele og ferdig utviklede muskler og bein:) Den store utfordringen er andre hunder. Det går ganske greit å møte hunder. Trenger bare holde han godt i selehåndtaket (kjekt med håndtak;) til vi er litt forbi, så løper han videre. Hadde derimot STORE problemer med å gå forbi en annen hund.... herlighet som vi stampet oss forbi. Det kan jo ha vært en tispe med løpetid, da (håper nesten det, for hvis det blir slik for hver hund vi skal gå forbi, vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre). Prøver å gjøre det til en regel at han ikke får hilse i skiløypa. Håper det er nok til at han siden ikke gidder å prøve på å hilse lenger. Neste vinter kan jeg jo binde han sammen med Siko slik at han lærer fra han også. Siko bryr seg jo ikke om noe annet enn å trekke han da (så sant det ikke plutselig lukter rype under et tre, da..... he he).

Ja, vi hadde jo rype på nyttårsaften. 11 ryper ble flådd og Swix var særdeles innpåsliten:D Tok vare på noen vinger som vi kan bruke i sportrening. Tror det kan bli ganske spennende for da jeg holdt frem en vinge foran snuten på han - nølte han ikke et sekund med å jafse til! Tror kanskje han bare kommer til å spise opp hele fuglen hvis han en gang skulle bli god nok til støkkjakt:D (Til en opplysning så jakter PK fugl med Siko). All fuglen på nyttårsaften var med andre ord selvskutt! Og det ble en vidunderlig middag (takket være PK og Siko, Wilhelm (hjalp til med flåing), Rønnaug og jeg som kokker og Brimi sin oppskrift med diverse justeringer av Glenn - blant annet byttet han (anbefales!) ut poteter med pastinakkpurè).

GOD JUL!

2009-12-21T11:09:00.001+01:00

Ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!

5 nuffer og 1 portis

2009-12-08T07:38:00.008+01:00

Og for de som ikke vet; en nuffe er det samme som en newfoundlandshund:)

Søndag ble vi med nuffeklubben på brukstrening rett utenfor Lillestrøm. En utrolig hyggelig gjeng som blant annet trener rundering og feltsøk. De har diverse hinder i treningsområdet og har vanntrening på sommeren. Det var vel egentlig først og fremst med tanke på vanntreningen at jeg tok kontakt, men når treningen er så variert resten av året, så ser jeg ikke noe i veien for å bli med da også! Det tok rundt et kvarter å gå i bratt terreng opp til basen. Der var det gapahuk, bålplass (grilling i matpausen:).Terrenget er ganske kuppert, så ved trening av rundering er de nøye på at det er litt vind. I går var det tungt skylag og vindstille, så vi trente feltsøk i stedet. Dette hadde ikke jeg og Swix gjort før, og den dype snøen gjorde det ekstra vanskelig. Han tok det jo selvfølgelig veldig fort - han er jo en portis! He he. Vi brukte en liten tauleke med knute i enden (en vi bruker som draleke til belønning ellers). Han brukte nesa ivrig, men hadde litt problemer med å finne den hvis den ble gjemt litt for langt borte. Han vegret seg litt for å gå for langt unna meg + at han fort glemte hva han egentlig holdt på med.... Vi tok derfor en del motivasjonssøk hvor han så hvor den landet. Lederen Kari Lunde driver "Rælingåsen kennel", en utrolig dyktig dame som kan masse om hundens språk og adferd. Hun kom med masse råd og tips og leste Swix og de andre hundenes signaler - fortalte hvorfor de gjorde sånn og sånn .... imponerte stort. Swix fikk god oppdragelse av spesielt to eldre damer på 7 og 10 år. De satte han på plass og ignorert han som luft når han prøvde å få de med på lek. Kari fortalte at i og med at Swix oppførte seg ufint og var ganske frekk, så svarte de ikke på responsen. Det var de som skulle invitere til lek inntil han oppførte seg høflig;) Jeg måtte le - det stemte liksom så godt når jeg så på signalene til hundene seg i mellom. Og du ypper deg jo bare ikke på to godt voksne damer på nesten 70 kg!!!!! Jeg kan jo ikke si at han tar disse signalene så veldig fort, da. Han prøver seg jo igjen og igjen og igjen og igjen og igjen.... Kari er også dommer og driver mye med både funksjonsanalyser og mentaltester. Tror både jeg og Swix vil lære enormt mye av å bli denne gjengen fremover. Veldig takknemlig for at en liten portis får bli med:)

Din sokketyv!!!!!!!!!!!!!!!!!

2009-12-01T21:45:00.003+01:00

Swix har nå kastet opp sin 6. sokk.....

Og PK skal få sokker fra Swix til jul;)

Skuffer og skap

2009-11-24T16:18:00.005+01:00

Har akkurat hatt en liten økt med hjernetrim på Swix. Nå kan han lukke skuffer på kjøkkenet flytende - OG han lukke dørene på kjøkkenet flytende:) Han kan til og med skille mellom dør og skuff! Så når begge deler står oppe og jeg sier "døra", så lukker han døra og ikke skuffen - og omvendt. Veldig fornøyd og veldig gøy:D

Det er vel en ukes tid siden jeg lærte han å lukke skuffen ved hjelp av håndtarget. De første dagene måtte jeg på hver økt repetere fra enkelt til vanskelig hver gang. I dag var det noen dager siden sist, men han lukket skuffet "mykt og ivrig" med snuten med en gang jeg sa "skuffen". Forskjellen på "døra" og "skuffen" tok han også med glans i dag!

Han er naturlig nok litt tregere utenom treningssituasjon, men det er jeg helt sikker på kommer seg ganske fort.

Når han slutter å sluke sokker, skal jeg lære han å putte skittentøyet inn i vaskemaskinen;)

Hei og hopp!

Swix 8 mnd - 20 kg

2009-11-15T10:38:00.005+01:00

Nå begynner rampen å bli stor gutt! Han er nesten like høy som Siko. Litt vanskelig å måle nøyaktig høyde, men rundt 55 cm er han nå. Han er unghund med stor U om dagen. Tester ut alt mulig rart for å oppnå det han vil. Det mest plagsomme er vel at bjeffingen mens jeg lager mat har tatt seg opp igjen (aberet med matvrak....). Heldigvis begynner jeg å se en liten bedring her, så det værste er nok over på den fronten. Oppmerksomhetsbjeffingen har også tatt seg opp igjen (sukk), og når DET ikke hjelper har han begynt å klype meg i rompa;D Det er nesten det morsomste og det letteste å overse, og han gir seg jo veldig fort der...

Trøsteleser Turid Rugaas sin artikkel om valper og unghunder i ny og ne:

"Det er den tida hunden skal prøve å finne ut hvordan den skal være som voksen, og følgelig tester ut omgivelsene sine for å se hvor grensene går. De ”slamrer med dørene”.
Unge hunder har, akkurat som unge mennesker, behov for fysisk utfoldelse. En hund på 8 mnd er som en unge på 8 år, 11 mnd gamle er den en 11-åring, osv. Alle vet hvordan barn er i den alderen. For hvem av oss har noensinne sett en 4-åring eller 6-åring med sjøldisiplin?! Det blir mye løping, veiving med armer og bein, de er i aktivitet mesteparten av tida. Det vil det være naturlig for hunden din å være også. De har kort konsentrasjonstid, glemmer fort, og alle ting må gjentas mange, mange ganger før det sitter. Akkurat som med din 10-årige sønn eller datter.
Unghundtida kan være en prøvelse – akkurat som barns oppvekst kan være det.
Vær tålmodig! Det går over! Plutselig en dag er hunden voksen, fornuftig, hører etter og er en fornøyelse å ha i huset. Så sant du lot den få utvikle seg naturlig uten for store krav."

Swix glir veldig godt inn i denne beskrivelsen, VELDIG! He he
En ting skal han likevel ha - han er blitt superflink til å være hjemme alene. Han har sluttet å bjeffe og krafse opp tepper og det som er. Han har tydelig sovet og er trøtt og daff når jeg kommer hjem fra jobb. På grunn av hans mange lopper i blodet om dagen, har jeg han ikke mer enn rundt fem timer i bur. Jo lenger han er i bur på dagen - jo flere lopper i blodet har han på ettermiddagen/kvelden....

Han har skjønt at sokker er veldig "fy fy" (jeg er jo engstelig for at han skal spise de opp, noe jeg vet han gjør hvis han får muligheten) - det har da resultert i at når han finner en sokk, så stapper han hele inni munn for å "gjemme den". Han ser riktig så komisk ut i den situasjonen. Karius og Baktus-øyne, en munn som buler av sokker hvor han ikke helt klarer å tygge eller puste - med andre ord - ganske avslørende, hi hi.

På trening går det riktig så bra. Vi ble med Marianne og Birk på et kurs hos Knut Pedersen (Familiehunden). Han har drevet Canis en periode før han begynte for seg selv, har masse erfaring og er virkelig dyktig! Kjempegøy:) Til nå har vi trent på frivillig ligg, stå, sitt i front med flyt, targetoverføring, gå pent i bånd, innkalling fortrinnsvis med lek som belønning.
Melder meg nok på et 1-årig klikkertrenerkurs hos han som begynner i februar - noe jeg tror blir kjempemoro for både meg og Swix!

Hei så lenge!

Swix ca. 7mnd - 19,5 kg

2009-10-22T11:20:00.005+02:00

Her er noen flere bilder fra høstturen i Trysil. De måtte bare være med i bloggen...
Sist helg var det derimot ikke så høstlig der oppe. 10 cm snø og skare i høyden. Hadde likevel noen herlige turer hvor hundene fikk løpe og kose seg. På tur koser de seg vel ikke så mye sammen. Siko er jo på jakt og streifer ganske langt etter fugl. Siko løper etter og prøver å holde følge - og når han klarer å nå igjen Siko innimellom - ja da er han så glad at han biter han i øra av lykkerus, noe Siko begynner å synes er litt vel barnslig av en valp som tross alt er blitt 7 mnd!

Innimellom når Swix henger etter og skjønner at Siko kommer til å løpe fra han, hører vi klyngende, desperat bjeffing fra skogen. Som om han roper (en følelse jeg husker svært godt fra min egen barndom hvor storesøster syklet fra meg - og jeg bare hadde trehjulssykkel....) : "Veeeent på meeeeg... ikke løp så fooooort.... veeeeent!!!!!!! Siiiiko, veeeeeeeent!!!!!!!"

Det var faktisk en gang på turen at han først mistet Siko, og deretter ikke visste hvor vi var. Det var noen skrekkslagne klynkebjeff som kom fra skogen da, ja :D Jeg plystret, så kunne vi høre at han løp og stoppet opp - kom med noen nye klynkebjeff (han var da merkbart nærmere) - jeg plystret igjen - han løp, stoppet og bjeffet ... og sånn holdt vi på helt til vi så hverandre. Humre...

En hund etter figuranter!

2009-10-05T15:46:00.004+02:00

På tide å skryte litt. Jeg og Swix var på runderingstrening i går og det gikk kjempebra. Riktignok veldig kjedelig for en utålmodig valp å vente så lenge i bilen, men med tanke på hvor gøy han har det på de to søksrundene - ja da er det verdt det!

Vi er kommet så langt at figurantene bare gjør seg synlig på de to første slagene (dvs. Swix ser at de går ut i skogen på hver sin side). Etter det vet han nøyaktig hva han skal gjøre - og han gjør det fort! Jeg klarer nesten ikke henge med å lede over mot neste figurant:D Den første runden - full av energi etter å ha snoket i bagen og spist opp to store poser med godbiter.... (det var dette med lånt bil uten hundebur, da....sukk) - sprang han som en feltrittshund (hvis det finnes en egen gren for dette for hunder) over stammer og røtter og søkte opp de godt gjemte figurantene uten nøling. 6 vellykkede raske slag rett etter hverandre og med kun lek som belønning! Jeg er SUPERFORNØYD og STOLT!!!!!! I den andre runden begynte han å bli sliten etter det 4. slaget. De to siste slagene så stoppet han litt opp og ville ha meg med - han så liksom på meg og sa "åhhh, kanke du finne denne mannen for meg'a - det er så slitsomt....". He he, med litt følge ut i skogen, tok han de siste 30 meterne selv og fikk lekbelønningen sin (som han fortsatt mer enn gjerne ville ha, selv om han var aldri så sliten!).

Etter den kreative bilsporten (med å snoke etter spiselige ingredienser mens mamma er borte), fikk han jo - naturlig nok - diare. Jeg var ute halv tre i natt... og har av den grunn hatt hjemmekontor i dag;) Turte ikke la han være hjemme alene med en så ustabil mage, og tepper på jobben avgjorde min beslutning om å bli hjemme med "sykt" barn. He he, har jo likevel fått gjort veldig mye da nurket er sliten etter gårsdagens figurantsøk og sover og sover.... (innimellom dobesøkene ute i hagen selvfølgelig;)

I kveld skal vi på lydighetstrening - siste kurskvelden. Har vært veldig inspirerende og lærerikt, både for meg og Swix. Vil anbefale Canis-kursene på det sterkeste!

Tjohei:D

Swix 6,5 mnd - 18,5 kg

2009-10-03T09:47:00.004+02:00

Fredag etter jobb gikk vi lang tur til Abborvann. Nydelig høstvær og rakk solnedgangen ved vannet:)

Bildene er tatt med mobilen, så jeg får bare beklage den noe dårlige kvaliteten.

Swix har vasset (derfor "gamasjene")

Swix elsker koster (dette er noe som må ligge til rasen tror jeg, for Birk er like kostegal...)

Er jeg ikke nyklipt og fin!

Nyklippet!

2009-09-27T11:03:00.004+02:00

Jeg er stolt av både meg selv og Swix!

I går klippet jeg han for første gang alene. Det gikk overveldende bra! I 1,5 time sto han tolmodig og ventet på ymse deilige matvarer mens jeg klippet. Han ga meg labber både foran og bak og var en drøm å ha som "frisørkunde". Det eneste han ikke helt likte var halen.... Ja, også selve hodet (øyne og snute) klipper jeg jo med saks, så det slapp han jo. Jeg liker nemlig når han er litt rufsete:) I starten syntes vi begge det egentlig var ganske gøy, men skal ærlig innrømme at på slutten begynte vi begge å bli litt smålei. Kunne sikkert finstusset både her og der i en evighet, men det gadd vi bare ikke. Dessuten begynte skålen å bli tom for kyllingvinger, leverpostei og V&H;D Så i dag finstusset jeg litt rundt ørene, bak under halen og litt under magen med saks. Så nå er han så fin atte!

Skal ta et bilde snart og legge ut - må jo vise fram min nyfriserte vofs!

Første fjelltur og annet tilbehør

2009-09-26T16:23:00.004+02:00

Swix på sin første fjellturhelg! En herlig helg i Trysil med masse turer sammen med mamma og svigermor. Jeg nyter endelig å kunne gå litt lengre turer uten at det blir for mye for Swix.

Her på Fuglufjell (litt i Norge og litt i Sverige)

Swix nyter livet blant myrer og fjellvann...

Ellers har han siden sist vært med på prosjekteringsmøte i Tønsberg. Jeg, 11 godt voksne karer og en liten tass på 6 mnd;) Alle var så imponert over hvor rolig og tolmodig han var! De skulle bare visst tenkte jeg i mitt stille sinn:D Det er vel som med små barn - de er lydige når de er på besøk! He he På vei hjem måtte vi selvfølgelig besøke oppdretter i Horten. Søsteren Sushi kom også, og de ble virkelig ALDRI lei av å leke. Veldig hyggelig å treffe de igjen!

På lydighetskurs trener vi nå "fri ved fot". Han er kjempeflink! Etter at vi fikk dreisen på "kassemetoden" og utgangsstillingen er i boks - ja så går jo resten litt av seg selv. Ute på tur når han løper løs kommer han mer enn gjerne innom for å gå fri ved fot. Det er nesten så jeg blir litt bekymret om han kan få nakkeproblemer av det...gå sånn å kikke opp til høyre hele tiden:D

I dag var vi på bytur - i værste maset på en lørdag. Selv da gikk det som en drøm å trene "fot". Litt ukonsentrert innimellom, men det er neimen ikke rart så mye forstyrrelser det er på Majorstua en lørdag formiddag!

Nå ligger han som en sort ulldott ved beina mine og sover. Han er nydusjet og fønet. Venter bare på at han skal tørke helt - så blir det nok klipping i kveld. Vi har trent en del på tilvenning av maskinen. Først uten strøm og lyd. Når han var komfertabel med det satte jeg på strømmen. Den vibrerer jo litt, så det tok litt tid før han syntes det var greit at jeg førte maskinen rundt omkring på kroppen hans. Det burde ikke være så mye anderledes med selve klippingen, men må innrømme at jeg er litt spent. Det er første gang jeg gjør dette alene;O Under "klippemaskintreningen" sitter han i alle fall ivrig og løfter med glede frem labber - bare for å få en dæsj med vom&hundemat! Ganske moro å se hvor ivrig han er - for noe som i utgangspunktet er ganske kjedelig og kjipt.... Tar nok frem noen kyllingvinger i tillegg - som en liten jackpot liksom:)

Nå tenkte jeg å kutte opp pinner som jeg skal koke og putte i fryseren. På mandag skal vi nemlig trene på luktmarkering på kurset! Gleder meg:)

Kanotur 2009

2009-09-08T17:33:00.010+02:00

Årets kanotur gikk til Kornsjø i Sverige/Norge ikke så langt fra Halden. Swix elsker villmarkslivet og blir nok gladelig med på fremtidige fjellturer og ymse utflukter!

June og lille Tuva på 5 mnd.

Gjengen på tur. PK foran, Trude og Tom bak.
Godt skjult: June, Bjørn og Tuva i barnevogn(!).

En sliten Swix sovnet fort i kanoen.
Mange inntrykk for små barn...

June, Bjørn og Tuva.
Swix sover godt på PK sin mage... Villmarksliv tar på gitt!

Her fant vi også "once in a lifetime"-kantarellsted! Spiste så mye kantareller som vi bare orket. Likevel ble det masse rester som vi tok med hjem - godt plassert i fryseren!

Kurs

2009-08-25T18:14:00.009+02:00

Turid Rugaas Hundetrenerskolen 2011/2012
Oppstart i september

1årig klikkerTRENERutdannelse del 1 2010
Canis Hundeskole - Avbrutt pga hundens helsetilstand

Innkalling og båndtrening vår 2010:
Klikkerkurs med Canis

Konkurranselydighet høst/vinter 2009:
Grunnferdigheter med Knut Pedersen (familiehunden.no)
15 grunnferdigheter med klikkertrening

Konkurranselydighet høsten 2009:
Grunnferdigheter med Canis
15 grunnferdigheter med klikkertrening

Valpekurs juni 2009:
Valpekurs med Hundeakademiet

Pinsehelgen 2009 :
Kurs med Thomas Stokke på Son (klickerklok.se)
Shaping, burleker, lek, lydighet, motivasjon etc.

Rundering

2009-08-23T19:12:00.004+02:00

Da har vi vært på vår andre (bedre sent enn aldri...) runderingstrening. Vi startet med at Swix ble lokket av to figuranter mens de beveget seg utover i terrenget. Jeg sto med Swix i bånd mens han, ganske gira, var godt informert om at det gikk to hyggelige mennesker ut til hver side med masse godsaker i lommene. Figurantene satte seg ned halvveis synlige. Så var det egentlig bare å la Swix oppsøke en og en figurant på eget initiativ mens vi gradvis forflyttet oss fremover i løypa. Etterhvert skjønta han godt hva opplegget var og begynte å bruke nesen for å finne de mer og mer gjemte figurantene. Han var kjempeflink og superivrig! Dette var morro:)

Etterhvert vil vi benytte lek som belønning også, men i og med at han er midt i tannfellinga, ble det godbiter i dag. For han var vel det vel så fint - matvrak som han er:D

Swix storkoste seg og jobbet virkelig hardt for å finne figurantene med den gode maten:D

Swix 5 mnd og 1 uke - 15,5 kg 52 cm høy

2009-08-22T18:04:00.009+02:00

Nå er Swix høyere enn Birk.... Lang i beina, men fortsatt litt kort, så han ser riktig så morsom ut!:) Han blir vel ikke så veldig mye høyere vil jeg tro - med tanke på at faren, Ramsea, er 54 cm høy.

Tidligere i uka oppdaget jeg at Swix hadde doble hjørnetenner oppe. Jeg ringte veterinæren som ba meg se det ann et par dager før jeg eventuelt ringte tilbake. I går satt valpetennene fortsatt godt fast, så jeg ringte tilbake. Telefonen var totalt død, så det var bokstavelig talt dødfødt å prøve å få tak i veterinæren. Kontaktet derfor en annen klinikk (som har tannspesialist). Der fikk vi time så han kunne se på det samme dag. Dyr affære for å få konstatert at jeg kunne vente ytterligere 2 uker (!) og at de trolig vil falle ut innen den tid. Og jeg som var så bekymret;) Ja ja, Swix fikk masse godbiter av den veldig hyggelige tannspesialisten, jeg fikk vite at det jeg trodde luktet surt i ørene - egentlig lukter godt (!) og at hvis det skulle lukte surt - så lukter det VIRKELIG surt.... også fikk vi vite at Swix har to testikler og er i fin form både forran og bak. He he. Det jeg trodde var valpetenner nede forran, er voksentenner. Han har fortsatt noen melketenner bak, men alt så fint ut.

Ellers må jeg passe på å skrive litt om det å ha valp. Jeg begynner nemlig å glemme hvor slitsomt det var, og jeg har begynt å tenke at "jo, jo - hund nummer to om noen år blir så kost og gøy, de er jo bare søte som valper!!!!!".

HEIDI - DETTE ER IKKE SANT!!!!! DU HOLDT PÅ Å GÅ PÅ VEGGEN - DU FØLTE DEG FYLLESYK I EN MÅNED!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
TA TIL FORNUFT - TA PERMISJON I 2 MND - MINST!!!!!!!!!!

Sånn, nå var det sagt. Jeg må bare huske å lese dette når jeg en gang i fremtiden finner ut at jeg vil ha en hund til:D

mandag skal vi på kurs hos Canis (grunnferdigheter - lydighet). Gleder meg veldig og jeg har laget godbiter av Vom&Hundemat (!!!!). Det er jo tross alt det beste Swix vet, så jeg klæsjet litt utover en langpanne og langtørket det i ovnen. Delte det i små terninger. Han blir jo aldri mett, så at det er kraftig kost ser jeg ikke på som noe problem. I tillegg elsker han drakamp med fleezefletta, så forsterkerne er klare!

Hadde en del innkallinger på tur i går hvor jeg benøyttet drakamp som belønning. Han kommer som en rakett - full galopp! He he, morsomt å se på. Ja, og selv om jeg var forsikig med draleken og lot han vinne av så og si ingenting - så var den litt blodig etterpå likevel... Gikk nok med en eller to tenner der, ja:D Nei, nå må jeg få i meg litt mat før vi skal ut på tur i finværet. Blir nok kosetur i marka. Nå er det jo ikke båndtvang, så jeg tenkte å gå på litt bortgjemte stier og ha han løs. Blir nok stas!

Swix 5 mnd - 14,5 kg

2009-08-15T09:29:00.003+02:00

Nå er tannfellinga i gang for fullt! Han klør som besatt og tygger og tygger på bein (og meg....hvis han ikke har noe annet i umiddelbar nærhet...). Hører han klynker litt innimellom, så jeg tror det er ganske intenst nå. Fant en tann i går - en bitteliten tann som jeg tror har sittet på siden av kjeven. Nå tygger han langt bak, så det er vel noen jeksler som er på gang tenker jeg. De nede forran ser fortsatt ut som valpetenner, så de er sent ute. Ser litt dumt ut når han har store voksentenner oppe og bittesmå valpetenner nede;)

Ellers blir han bare mer og mer kosete. Tar stadig kontakt for å få kos, noe som jeg setter umåtelig stor pris på! Med et tyggebein i munnene samtidig ser det ut som om han svever i skyene. Himler med øynene og storkoser seg. He he.

Med nabohunden går det vel så som så. Swix er ganske stresset når han merker/hører at Oskar er hjemme. Når vi går ut (og jeg ikke har han i bånd) raser han ned trappene og gjerne buser inn i leiligheten til Oskar hvis de har døren oppe.... Oskar er 4 år og ganske liten. Han synes Swix er stas, men blir ganske fort lei den intense valpen! Veldig frusterende for han - for han er litt for liten til å klare å sette Swix skikkelig på plass, selv om han prøver iherdig. Vi lar de derfor leke littegrann før jeg tar inn Swix. Det går vel bedre når Swix er kommet over puberteten og valpefaktene roer seg (som å bite i ørene til den han leker med....Siko har snart ikke noe hår igjen på det ene øret!). Han skjønner dog hvem det er greit å bite i ørene til. Siko er jo verdens mest tolmodige, så han bare piper litt og gir en drøss med dempede signaler (uten at det hjelper nevneverdig;) Også lille Oskar, da, som er for liten til å sette han på plass. De får gjennomgå stakkars....

Swix 4,5 mnd

2009-08-01T18:42:00.007+02:00

Swix må virkelig ha vokst de siste par ukene! Jeg har egentlig ikke merket det så veldig selv, men plutselig er han jo like stor som Birk;) Birk er litt lenger, men høyden er omtrent den samme!

Har definitivt gått glipp av tannfellinga oppe. De tennene er nå så store at jeg er helt sikker på at det er voksentennene. Tennene nede er jeg litt usikker på. Har ikke lagt merke til at det har manglet noen, og størrelsen + taggene tilsier at det fortsatt kan være valpetennene. Klør gjør han i alle fall! Pleier å fylle et margbein med fôret hans som jeg fryser ned. Det er helt topp for han å gnage i seg foret når det er halvfrossent (en av fordelene med råforing:). I tillegg gir jeg han oksehale som han gnager på med liv og lyst! Det kan jeg også fint gi han frossent. Han tiner det ganske fort opp, nok til at han kan gnage og dra av slintrer.

Ellers er han veldig nysgjerrig på hva som befinner seg oppå kjøkkenbenken og spisebordet. Han har ikke fått tak i noe spiselig enda (hvis ikke man kan kalle en avis og en caps spiselig for en valp som her om dagen kastet opp en sokk (!) ), så foreløpig er det bare nysgjerrigheten som driver han. Har prøvd å være streng, dytte han ned, gi ros når han har gått ned fra benken osv. Tror han baklengskjeder det slik at han hopper opp, for at jeg skal be han gå ned - for deretter å få godbit. Så det har jeg sluttet med. Det å være streng hjelper heller ikke nevneverdig. Sukk... Litt rådvill akkurat der. Har ikke lyst til å bruke fysisk avstraffelse heller - det ender vel ratt med at jeg må bli strengere og strengere og strengere - og til slutt funker ikke det heller. Lurer på om jeg skal prøve kontaktlyd, for deretter å be han legge seg på teppet sitt (som er en kommando han allerede kan) og så gi han godbit. Han skal være innmari glup hvis han baklengskjeder det også;) I tillegg til å bare dytte han ned når jeg selv er i nærheten, selvføleglig. Tips mottas med takk!

Det er jo ikke så greit når man har å gjøre med (etter min mening) verdens største matvrak. Han elsker sursild (!) (min far klarte nemlig å kaste rester i en bortgjemt skråning på hytta - den var ikke spesielt bortgjemt for Swix kan man si. Lukten av den våte pelsen i panna og barten avslørte han straks!). Bringebær, blåbær og solbær kan han jo kose seg med når han vil ute i hagen og på tur i skogen - uten hjelp fra meg, og for ikke å snakke om rekeskall (!)(kjøkkenbenken på hytta er særdeles lav). Vi har pedalsøppelbøtte på kjøkkenet. Jeg bare venter på den dagen han finner ut hvordan han åpner lokket.... det må jo bare skje en dag:D

Ellers har vi fått nye naboer med en Cavalier King Charles Spaniel hannhund på 4 år. De har hilst på hverandre to ganger (de flytter helt inn i morgen) og er allerede gode lekekompiser. Gjørmebad under trampolina er spesielt stas når man er to:D Skal nok bli mye liv i hagen her nå.... Blir spennende hvordan de takler lyder av hverandre inne i leiligheten (vi bor over dem). Håper ikke det blir noe uling og bjeffing mot hverandre...

Swix og krokodillen fra IKEA

2009-07-28T18:03:00.003+02:00

Krokodillen fra IKEA har Swix hatt helt siden vi hentet han. Den koser han seg med spesielt før sovetid morgen og kveld. Ruller rundt og krøller labbene rundt den. Den har derimot fått en amputert fot, etter at den ble draleke mellom Swix og Siko, så det spørs om ikke jeg må frem med nål og tråd. Den fikk sin første vask i går, og ble tydelig litt redusert etter 60 grader og heftig sirkulering. Tror det er en aldri så liten nakkeslengskade, for hodet henger liksom litt slapt. Ser ut som halen er brekt også, for krøllen er blitt litt dvask... men Swix er fornøyd og ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om at en av hans beste venner sliter med helsa. I værste fall er det flere på IKEA....

Tatt av vinden

2009-07-28T15:36:00.007+02:00

Jeg har ikke gått berserk med hårsprayen, selv om det ser sånn ut....
Bildet er tatt fra en liten topp som heter "Blåsopp" - bokstavelig talt:)

Og de neste bildene har søstern min tatt.

Swix 19 uker - 13,4 kg

2009-07-27T17:07:00.007+02:00

Nå er jeg tilbake på nett etter et par uker på hytta i Øyenkilen. Ikke en eneste flått var å finne på "rampen" denne sommeren:D Ja, nå er han ramp for det lyser litt mer "ærta bærta" ut av øynene hans når han rapper ting. Mine foreldre har ikke vært så flinke til å valpesikre hytta, så det var ganske mye rart han fant på;) Teipruller, X antall sokker (nå trenger jeg ikke skylde på vaskemaskinen når det mangler en sokk, he he) og sko er favoritten. Isolasjon har han også klart å surre seg borti (mye rart man finner UNDER hytta....hvor VI ikke kommer til, sukk). Ellers klarer han nå å kravle over valpegrinda og over buret og ut i "frihet" når han føler for å gå på "tokt". Det blir nok lukket dør heretter, ja... Ja, også har han begynt å forskyne seg av det som måtte være spiselig fra kjøkkenbenken (heldigvis er vår kjøkkenbenk høyere her hjemme, så det som står fremme står foreløpig trygt der).

Når han sånn opplagt er ute på tokt, pleier jeg å binde han til et bordben i nærheten av meg (det skal jo ikke være straff og isolasjon, bare en måte å roe ned hunden på). Det fungerer helt supert. Han legger seg ned og slapper av (9 av 10 ganger) så og si med en gang. Tror egentlig han er litt sliten når han går sånn "hvileløst" omkring for å finne ting å spise på (sine egne leker og tyggesaker er jo selvfølgelig ikke bra nok i slike øyeblikk), for stort sett så sovner han etter en liten stund. Så er det jo selvfølgelig noen ganger (som rett etter mat) at han bare har så mye energi at det ville være helt tullete å binde han fast. Da raptusen på kvelden gjerne er værst, pleier jeg å gå en liten tur etter kveldsmaten hans. Bruker en del shaping på turene, noe vi begge synes er veldig gøy. Klatrer på steiner og stubber (kanksje derfor han nå er en kløpper til å klatre over buret????), under nedfellte trær og balanserer bortover stokker og røtter. Det jeg definitivt må trene mer på er å passere andre hunder. Til nå har han oppdaget hunden før meg, og jeg har ikke fått tid til å komme meg langt nok unna til å få passe treningsavstand. Får ikke kontakt og han hører ikke klikkeren en gang:D (Et forsøk på "kindereggmetoden" var med andre ord dødfødt....). Skal trene på dette nede i mærradalen her. God plass på begge sider av turveien, så vi kan stå på så lang avstand at jeg får kontakt for deretter å nærme oss gradvis turveien. Pleier å gå mange hunder der, så jeg tror vi får trent effektivt der (før 20 august i alle fall, for etter det løper jo alle hundene løse...).

Skulle nesten tro han var kommet i puberteten allerede, jeg men... blir det mye mer av det "gode" altså????? Han har begynt å varsle på naboene nede på hytta (dette gjorde han ikke de første dagene vi var der, så det var noe som kom gradvis mens vi var der). Spent på om han varsler på lyder her hjemme (vi bor jo i en 4-mannsbolig). Er litt usikker på hvordan jeg skal håndtere den type bjeffing. Tror det egentlig ikke er så mye å gjøre med, men skal finlese bjeffeboken til Turid Rugaas en gang til (det er nemlig en stund siden jeg leste den, så jeg husker ikke helt). Virker som søsknene hans er kommet lenger i tannfellingen. Kan bare se at det mangler en liten nede. Eller så har jeg bare ikke merket det og at noen av de tennene han har nå er voksentenner. Har tatt en tannsjekk hver dag, så jeg blir skuffet hvis jeg har gått glipp av en så viktig del av hundelivet;)

Skal legge inn noen bilder fra ferien senere.

Swix 16 uker i morgen - 11,7 kg

2009-07-04T11:01:00.003+02:00

Dro til Østernvann med Marianne, Birk Therese og hennes to hunder Nora og Nemi.

Alle syntes det var veldig deilig å bade unntatt Swix... Tror han har fått litt vannskrekk?! Nå holder han seg helst på land, men plasker gjerne uti så lenge beina når bunn... hehe

Han er jo bare en liten valp, så jeg regner med det er noe som endrer seg etterhvert som han blir litt større. Han er jo tross alt en vannhund!

Swix sin første seiltur

2009-07-04T10:49:00.005+02:00

Dro ut med båten rett etter jobb på onsdag. Swix tok båtlivet med slående ro og sov seg gjennom slag og variabel krenging:)

Rønnaug nyter livet!

Turen gikk til Borøya. Swix følger med på sauene som gresser nede ved stranden. Upåklagelig utsikt!

vannet målte over 24 grader og vi badet alle sammen! Swix svømmer veldig tungt og synes nok det er fryktelig slitsomt. Satte på han en flytevest, og da svømte han rundt som en dupp!

Rønnaug, Wilhelm, PK og Swix

Det ble sent før kom hjem igjen, men jeg ville ikke vært turen foruten. Da får man heller være litt trøtt på jobb dagen etter...

Total avslapning og terapi for kropp og sjel!

Takk for turen!

Swix 3,5 mnd

2009-07-01T07:30:00.002+02:00

Noen bilder fra Lysakerelven rett ved der vi bor. Det ble litt langt å gå til nærmeste badeplass i varmen, så da ble det litt plasking i elven i stedet! Han har fått sommerklippen. Klarte ikke se han lide med all den pelsen, så med GOD hjelp fra Fredrik barberte vi bakbeina og det meste på ryggen og siden. Han var veldig flink og sto i ro:) Etter en god lekepause og det var klart for barbering av framlabbene og brystet, ble han derimot veldig urolig, så det tok jeg med saksa senere. Synes han ble riktig så fin!

I hagen med ballen. Han elsker apportering og kommer automatisk tilbake med den. Har skjønt kommandoen "apport", men må fortsatt holde litt i selen, for det er ikke alltid han blir sittende etter kast. Tenkte vel egentlig å gå litt mer grundig til verks i treningen (med baklengskjeding osv). Det var bare så gøy når han tok det så lett...og da blir man litt revet med. Uansett er det nok lurt å gjøre treningen her systematisk og "pedagogisk", så slipper man slurv og uvaner.

Sol og sommer - Swix 15 uker. 10,7 kg

2009-06-28T11:20:00.006+02:00

Swix ble frisk etter to dager, men går fortsatt på antibiotikakur. Kan ikke se noe som helst mystisk inne i munnen nå, så vet virkelig ikke hva det var. Han blødde jo litt en dag, så noe må det jo ha vært... Ja ja, godt å ha klumpen feberfri nå i sommervarmen i alle fall!

Jeg jobber hardt med å kjøle ned Swix. Hageslange, balje med vann, kjøleteppe og det som er... Har også tynnet ut pelsen litt i håp om at det hjelper.
I denne skrivende stund ligger han faktisk av egen fri vilje inne i buret hvor det er saueskinnsfell.... det er 23 grader inne.... så døden nær kan han da vel ikke være:D

Senere i dag skal vi bade. Tar med kamera og håper å få tatt noen blinkskudd!

Stakkars liten

2009-06-23T07:40:00.003+02:00

I går ble Swix syk. Han ville ikke spise og heller ikke drikke vann - selv om han satt foran vannskålen og var tydelig tørst! Jeg tok en "helsesjekk" på han og fant ganske fort ut at han hadde fryktelig vondt ved munnen. Så også at det manglet en tann nede foran. Vi dro til veterinæren og fikk antibiotika (mest sannsynlig betennelse + at han hadde/har feber). Fikk med en sprøyte som jeg brukte til "vannforing". I dag drikker han heldigvis selv, men mat vil han ikke ha. Antibiotikaen kastet han opp også (både i går kveld og i dag tidlig...). Det er visst ganske vanlig til de venner seg til den, så jeg håper han blir fort bra. Trist å se han så ynkelig og pjusk! (Selv om jeg ærlig må innrømme at stillheten og arbeidsroen er behagelig...).

Han er nå 14 uker og 2 dager. Vekt: 10 kg. (Før han ble syk veide han 10,2 kg...)

Lek og morro - Swix 3 mnd. 9,5 kg

2009-06-14T07:52:00.004+02:00

Gode venner

2009-06-08T16:00:00.000+02:00

Er de ikke søte? Siko og Swix er virkelig blitt kompiser:) Nå som Swix er med, er Siko mye mer leken, og han er virkelig en tolmodig og snill "pappa". Han lar Swix få ta ballen fra han innimellom (men ikke for lenge av gangen;) og liker rollen som superhelt! He he, de er virkelig morsomme å studere.

På hytta - Swix 11 uker

2009-06-03T12:18:00.001+02:00

Gøy hos Onkel Birk

2009-06-03T12:16:00.003+02:00

Bare noen bilder fra lek i hagen hos Birk

Puppy Party

2009-06-03T11:36:00.003+02:00

26 mai var vi på Puppy Party. To av søsknene til Swix var også der (Leo og Sassy) - de lekte jo selvfølgelig mye sammen.

Totalt var det 12 valper med hvor vi ble delt inn i "lekegrupper". Stor stas for valpene! En instruktør kom med tips og råd ang. sosialisering og miljøtrening, samt til spørsmål vi hadde.

En fin opplevelese - tross regnvær:)

Rutiner - hva er det?

2009-05-29T09:58:00.011+02:00

Rutiner? Det hadde vært fint.... men rutinene til Swix skifter hver andre dag, så jeg vet aldri hvordan dagen blir;) Her om dagen måtte jeg opp halv fem - for å vaske gulv. Neste dag - klok av skade så jeg til at han fikk vært ute etter at han egentlig hadde lagt seg for kvelden. Det ble en noe roligere morgen (måtte ikke opp før fem!) og han sov stort sett hele dagen på jobb. Hadde derimot et rimelig høyt tempo hele kvelden. I dag fikk jeg sove til litt over halv seks, så hvis det fortsetter sånn blir jeg riktig så fornøyd! (for de som ikke har skjønt det enda - jeg blir svært distre uten mine 8-timer... og det har jeg ikke hatt på en stund nå;)

I går dro vi til Bogstad gård, noe han nøt til det fulle. Sanden på stranden var alle tiders å grave i - og kjempegøy å plaske i vannkanten! En ordentlig vannhund:) På gården var det kaniner som mer enn gjerne ville hilse på Swix. Han ville så gjerne leke med kaninene, men de var jo gjerdet inn og ville bare snuse. Kjeeeeedelige dyr altså.... I helgen kommer flere dyr ut på beite, så da blir det vel en ny tur.

Varm i trøya

2009-05-26T07:50:00.005+02:00

Swix er nå 10 uker og blitt veldig mye mer sikker enn da han var litt over 8 uker. Nå er alle mennesker og hunder bare gøy! Han har vært på ferie hos Onkel Birk og storkost seg mens jeg var bortreist. Han ligger rolig og slapper av mellom bena mine på bussen, bryr seg ikke om bråkete byggeplasser eller store lastebiler. Han ser med andre ord ut til å være en svært trygg valp på nå 7 kg. Han er matvrak uten like - og har et beundringsverdig pågangsmot - selv om det til tider skaper litt frustrasjon hos matmor. Her om dagen hadde jeg satt litt bånnfrossen hundemat til tining på benken. Leeeeenge sto han og hoppet opp og bjeffet mot benken - i håp om at maten av den grunn skulle dette ned. Sukk...
Lurer på hvor lang tid det tar for han å skjønne at det ikke nytter. Man kan bli sprø av den høye bjeffefrekvensen, men jeg prøver så godt jeg kan å bare ignorere det. Vil for all del ikke at han skal lære seg å mase... tips mottas med takk!

Burde trene mer på "alene i buret"-situasjonen. Det går greit når han er sliten og trøtt og han likevel ligger og sover/småtygger på leke, men når han er våken begynner han å bjeffe med en gang. Må ta treningen i bittesmå steg og håpe at det hjelper på. Bilkjøring går fint så lenge han ligger foran mellom bena mine. Bilbur bak i bilen gir foreløpig samme problem som over (alene i buret = grusomt fælt). Heldigvis går det helt greit for han å sove/slappe av hele natten alene i buret. Jeg flyttet inn til min egen seng for en stund siden - uten problemer.

Han har nå vært med meg to dager på jobb. I går sov han hele dagen (sliten etter feriehelgen kanskje???), mens i dag hadde han sin vante lille formiddagsraptus - med de "godtoner" det bringer med seg;) Ellers ligger han stille og rolig og sover i bingen sin under arbeidspulten.

Fra neste uke blir det mye kurs på oss, noe jeg ser veldig frem til! Blir nok stas både for han og meg:)

17 mai

2009-05-18T21:27:00.003+02:00

En dag som lett kan bli intens for hunder... derfor tok vi det med ro. En god 17-mai frokost hos svigers og middag på kvelden hos Marianne. Det var vel mer enn nok for Swix likevel... Kjempestas å leke med Siko og gutta i hagen! Siko er ikke så veldig opptatt av valper, men er rolig, stødig og virker veldig trygg. Tolmodig er han også, men da Swix bet han i halen for å leke - ja da sa han i fra:)

Vidar og Swix

Fotballek er Siko sine store favoritter. Fotballen kom derimot ikke med på bildet...

Her kommer jeg...

Drakamp - se og lær Swix!

Enda mer fotballsprell;)

Også en pust i bakken

Oppdagelsesferd

2009-05-15T10:31:00.005+02:00

I dag har vi vært på tur bort på bussholdeplassen. Hadde han i en bæreslynge, noe som gikk veldig fint. Med litt "kjøttbullar" på lur var det jo ingen sak... Slapp han ned for å utforske litt innimellom - og det gikk helt fint. Han var ikke så leken på disse nye områdene, men ville gjerne ha godbiter og snuse. Oppe ved bussholdeplassen (ved et ganske traffikert T-kryss) holdt vi oss på en gressplen ca. 10 meter unna. Snuste og ville gjerne ha godbiter her også. En bil med svær bråkete henger var litt skummel, men bussen bare tittet han på. Etter en stund lekte han litt på denne plassen, men så ble det tydeligvis nok for da ville han bare opp i slynga - trygt og godt i matmors armer. Vel hjemme i hagen falt leken veldig mye mer i smak...full rulle;) Tenkte å ta meg en tur opp til samme sted helt til han synes det er greit å stå på selve bussholdeplassen. Så får vi se om vi kommer oss på jobben til uken, eller om det blir hjemmekontor da også...

Nå har han "kubba" og ligger som en fell oppå føttene mine. Så nå får jeg vel jobbet litt en stund tenker jeg...

Ammetåke

2009-05-14T18:38:00.009+02:00

"Ja slik går no dagan"...
Nettene er slitsomme, mest fordi jeg ikke sover så tungt. Swix ligger jo forsåvidt og koser seg inne i buret, flytter på seg litt og småsutter på litt tepper...men det er nok til å vekke meg. Sånn er det vel med smårollinger...he he. Har funnet ut at han sover tyngre og roligere hvis jeg tar en "tvangslufting" midt på natten. I forigårs sov han rolig og fint helt til kvart på syv etterpå! Skal teste denne teorien i natt i håp om at det blir litt mer søvn på meg;)

Ellers har hagen vært mer enn nok miljøtrening så langt. Vi bor i en 4-mannsbolig, så det er en del som skjer her. Blandt annet en del trafikk til Jokeren rett over veien på morgnen (varelevering), barn som er på vei til skolen rett oppi bakken her, unger (og noen voksne:) som hopper på trampoline i hagen her, naboer som kommer innom for en liten prat osv. Han synes fremmede mennesker er litt skummelt og trenger litt tid før han "tiner". I går kveld kom Siko (engelsk setter på 4 år) på besøk. Da var han ikke skeptisk i det hele tatt. Tydeligvis ikke så skummelt med fire ben og hale! Kjempestas! Og i kveld kommer Birk på besøk. Det blir morro. I motsetning til Siko, så er Birk litt mer ivrig på å leke (Siko er mest opptatt av alle fuglene i buskene...).

Mitt nye hjem

2009-05-11T23:02:00.003+02:00

Hei!

Bilturen hjem gikk egentlig veldig greit. Jeg bare måtte så innmari på do med en gang! Heldigvis så stoppet disse menneskene som visstnok er mine nye foreldre - slik at jeg fikk letta på trykket;) Etterpå sov jeg nesten hele veien til mitt nye hjem. Tror det skal bli ganske gøy å bo her. Det er så mange spennende nye leker her, og jeg har tygd og prøvd dem alle sammen (tror jeg da, hvis ikke matmor har noen på lur...). Og da vi var ute i hagen for å bimmelimme - så fikk jeg leverpostei. KJEMPEGODT! Fy flate, håper jeg får det hver gang jeg bimmelommer og bommelommer ute i hagen:D Jeg prøvde å åpne balkongdøren helt på egenhånd også, men det gikk ikke. Den satt veldig godt fast, men da jeg satte meg på rompa, så kom matmor å åpnet døren. Prøvde å sette meg litt senere og, OG DET FUNKA! Døren gikk opp;) Også prøvde jeg å sette meg ute på balkongen slik at hun kunne løfte meg opp. Det funka det og! Veldig stas, det er så mye spennende å følge med på - også får jeg full oversikt så høyt oppe! Jeg ble litt snurt når hun ikke ville løfte meg opp mer, det hjalp ikke å bjeffe eller hyle.... men å sitte - det funker:D

Nå ligger jeg å slapper av under bena til matmor og har det egentlig ganske bra. Selv om jeg savner mamma og søsknene mine innimellom - men når jeg sover så er de her hos meg, også drømmer jeg at vi løper ute i hagen sammen! God natta!

Swix:)

Rundering - første trening

2009-05-03T17:10:00.004+02:00

Jeg, Marianne og Birk var med på Runderingstrening i Maridalen i dag. Det var noen riktig hyggelige mennesker fra Norsk Belgisk Fårehundklubb som møtte oss ved treningsløypa. Hundene fikk først leke litt mens vi drakk kaffe (for de som var godt vant til opplegget i alle fall. Jeg og Marianne var vel mer eller mindre dårlig utstyrt...). Vi trente deretter med en og en hund (dette er sikkert helt elementært for de som driver med rundering selv, men for oss var absolutt alt nytt). Det var moro å se hvordan hundene jobbet - og hvor moro hundene selv hadde det! Jeg fikk jo prøvd meg som figurant flere ganger. Belønningene var stort sett drakamper og ballkasting, men også karbonader (en høydare!) og pølsebiter. Det lukter fremdeles pølser av hendene mine...

Birk hadde jo aldri gjort dette før, så jeg var veldig spent da det var hans tur. Marianne kommer sikkert til å skrive en del på sin blogg, så jeg trenger egentlig bare å skrive at jeg synes Birk hadde en veldig bra fremgang fra første til andre treningsøkt! Blir gøy å se hvordan han utvikler seg videre. Jeg ser allerede frem til neste trening! Det blir desverre en stund til for min del, da det er en del andre ting som opptar meg helgene fremover. Uansett - neste gang blir det med Swix:)

Hos oppdretter - valpene 6 uker gamle

2009-04-27T20:20:00.017+02:00

Swix slapper av etter en intens lekeøkt

Frøken Rosa koser seg med en kongle

Swix er nederst...